Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

- Jeg opplever en forventning om at vi bare skal ha det vondt

  •   marie melgård
(Foto: STIG B. HANSEN)

Foto: STIG B. HANSEN

- Jeg opplever en forventning om at vi bare skal ha det vondt

I retten i dag startet gjennomgangen av obduksjonsrapporten av de døde på Utøya. - Vi har opplevd brutaliteten i to uker, jeg tror vi har bygget opp styrke til å håndtere dette, sier Eskil Pedersen.
(Foto: STIG B. HANSEN)

Foto: STIG B. HANSEN

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Klokken er 06.30.



- God morgen, sier en blid Eskil Pedersen idét han setter seg inn i bilen som skal ta ham til Skien. Dagen starter tidlig, men det er han vant til – dagene har som regel startet tidlig og endt seint det siste året.



I Oslo tingrett denne regnfulle fredagen startet gjennomgangen av obduksjonsrapportene av de omkomne på Utøya.



Seks dager er satt av til å gå igjennom drap for drap, skudd for skudd.

LES ALT OM RETTSSAKEN HER



- I to uker allerede har vi opplevd brutaliteten. Jeg tror vi har bygget opp en styrke til å håndtere det, sier Pedersen til Aftenposten.no.



Han forteller at AUF-ere gradvis har tilnærmet seg normaliteten. Det går faktisk bra med dem.



- Journalister spør hvordan det går, «bra» sier jeg. Og så tror de ikke på meg. Så spør de en gang til for å få svaret de vil ha. Jeg opplevde 22. juli, jeg har fått drapstrusler, men det går an å ha et godt liv for det, sier Pedersen.



- Er det en sykeliggjøring?



- Jeg opplever at det er en forventning til svar om at folk skal være nede, bare ha det vondt. Men vi er på ulike steder. Vi har hørt detaljene før. Men jeg ønsker ikke å bagatellisere. For de etterlatte som er i retten er det ingenting verre enn å være en del av en rettssak på den måten, sier Pedersen.



Aller helst skulle han vært tilstede på alle gjennomgangene, men i likhet med begravelsene etter 22. juli, så er det ikke mulig å være over alt hele tiden. Det er andre plikter for AUF-lederen også.

- Brant i magen

For mens rettsoppgjøret mot Anders Behring Breivik pågår et steinkast fra AUF-kontoret på Youngstorget, må arbeidet gå sin gang. Ungdomspartiet skal legge nytt politisk program, planlegge minnemarkering 22. juli, og holde landsmøte til høsten.



- Det er såpass mye på programmet nå, at jeg seinere i dag rett og slett må sette meg ned med rådgiveren min for å hva vi kan ta ut av kalenderen de neste to månedene. Jeg gjør det fordi jeg vil ha mer tid til å besøke AUF-ere, forklarer Pedersen.



Men før det er første post på programmet et besøk på Sykehuset Telemark i Skien. De holder seminaret «Vårt lille land – tragedien som rammet Norge. Hva kan vi lære?». Helsepersonell ved Sykehuset i Ringerike skal fortelle om hvordan de håndterte terrordøgnet. Pedersen er invitert for å fortelle hvordan man kan ta vare på hverandre, og komme videre.



- Takk for at du orker å dele dine erfaringer med meg, sier leder av traumeutvalget, Haagen Thorne.



- Jeg er usikker på om jeg er invitert hit fordi jeg er lillebroren til Ine, eller fordi jeg er AUF-leder, spøker Pedersen overfor sitt publikum.



Det er ikke helt tilfeldig at han har takket ja til denne invitasjonen – sykehuset er arbeidsplassen til storesøsteren hans. Han har bare momenter til innlegget. Det er sjeldnere og sjeldnere behov for manus.



- Kvart over tolv på natten kom vi til blålys, blitz og hundrevis av våte og kalde ungdommer og foreldre som lette etter sine på Sundvollen. Selv om hotellet var bevoktet, følte vi oss ikke trygge. Klokken syv på morningen satt jeg på et hotellrom med noen fra AUF-ledelsen, da fikk jeg en melding hvor det sto: «Ring sykehuset, det er ikke slutt. Gud signe kongen». Hele grunnmuren av trygghet var revet bort, sier Pedersen.



På pressekonferansen 23. juli ble det viktig for ham å si til alle at Utøya skulle tas tilbake. Det var politisk viktig, men også er forsøk på å lindre smerten til AUF-ere.



- Men det var vanskelig for meg å si det. For meg personlig var det slik at var det noe jeg ikke ville, så var det å reise tilbake til Utøya. Det brant i mange, men det var denne drømmen, dette målet vi ville ha, forteller han nå.



Etterpå er det spørsmål fra salen. Et spørsmål er hvordan han, som AUF-leder, følte det når politi og andre ba ham om å reise fra Utøya med fergen M/S Thorbjørn.



- I kritiske situasjoner handler mennesket på impuls. Vi hadde mye ulik informasjon, og måtte handle utifra det man visste, svarer Pedersen.



- Føler du deg utrygg?



- Det er politiet som har ansvar for sikkerhet, og det er sjeldent jeg har følt meg utrygg siden 22. juli. Det høres lett ut, men det er ikke det. Jeg snakker med meg selv – for eksempel når gjerningsmannen sier at jeg er hovedmålet, så sier jeg at det ikke er så rart, jeg var leder for en organisasjon han ville utviske, sier Pedersen.

- Ekkelt at han sier navnet mitt

På vei tilbake til Oslo må vi stoppe innom «Bergbys». Ifølge Pedersen, som er født og oppvokst i Skien og jobbet fire år for kjeden, er dette et must når man er i Telemark. Dette er hamburgerkjeden som har utkonkurrert kommersielle krefter som McDonalds.



- Jeg synes det er litt ekkelt når tiltalte sier navnet mitt i retten. Jeg har tenkt litt på hvordan det hadde vært hvis han hadde satt håndjern på meg, for så å skulle halshugge meg mens han leste et vers. Det er helt absurd. Jeg prøver å se på det rasjonelt. Det virker kanskje kaldt og mekanisk. Men det er sånn det må bli for å bli ferdig med det, sier Pedersen.



AUF-lederen var tilstede i Oslo tingrett de første dagene av rettssaken, og var også tilstede den dagen da Utøya ble omtalt. Neste uke fortsetter gjennomgangen av obduksjonene av de avdøde. AUF-sekretariatet har en ansatt som er dedikert til å følge opp rettssaken. Pedersen vil være i tingretten en av dagene. Det er tilstrekkelig, mener han. Nå vet han hvordan det føles å være i retten.

- Litt mettet



Tilbake på kontoret er det fredagsstemning. Noen er på vaffelsamling i etasjen under. På AUF-kontoret er et rom satt av til dem som vil følge rettssaken. I dag er det tomt.



- Hvis man skal følge med rettssaken trenger man ikke gjøre det i fellesskap. Det må være et eget valg hvor mye man vil følge den, forklarer Pedersen.



- Følger dere med på rettssaken på AUF-kontoret?



- Mindre enn hva man skulle tro. Kanskje folk er litt mettet. På kontoret jobber vi med vanlige ting. Jeg sjekker nyhetene, men jeg leser bare det viktigste. Jeg leser ikke disse ord-for-ord-referatene. Med mindre det er enkelte passasjer jeg vil ha med meg, sier han.



- Hvor mye har du fulgt med på det som skjer i retten i dag?



- Jeg har fått med meg at det er sagt flotte ting om Trond¿ Trond Berntsen og de andre. Selv om de pårørende synes det er kort tid per avdød, tror jeg alle skjønner hvorfor det må bli sånn. Men det er godt at man har satt av tid til å si noen ord om hver person, slik at det handler om enkeltmenneske – jeg tror det betyr noe for dem som er der.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus