Sammen med kollega Are Holen, professor ved Det medisinske fakultet ved NTNU, hadde psykolog Dagfinn Winje fått i oppdrag å kartlegge mulige psykiske helseplager som følge av terrorangrepet 22. juli i fjor. De forklarte seg i retten onsdag formiddag.

LES FLERE SAKER OM RETTSSAKEN HER

FØLG ADRESSA.NOs JOURNALISTER PÅ TWITTER #ADRESSALIVE

- Når rødt jordbærsyltetøy ikke lenger er det beste du vet, fordi det minner om blod som koagulerer, sier det noe om hva disse ungdommene bærer med seg videre, sa Winje, som arbeider ved Universitet i Bergen.

Det to er oppnevnt som sakkyndige vitner av bistandsadvokatene.

- Invaderende bilder

Etter hvert ga de noen konkrete eksempler på hvordan mennesker som hadde opplevd terroren på nært hold reagerte i ettertid.

- Man kan oppleve invaderende tanker og bilder. Når sengetiden ikke lenger blir et tilbud om hvile, men noe man frykter fordi vonde tanker kommer tilbake. Noen vil reagere på å ligge inntil noen fordi det minner om da man lå ved siden av døde på Utøya, fortsatte Winje.

Et av ofrene på Utøya spurte sine foreldre om «man kan operere vekk bildene som jeg har i hodet» ifølge Winje. Barn og unge sliter gjerne mer med slike invaderende tanker. De er også usikre og redde på hvordan de vil takle nyttårsaften, heiser, store folkemengder og andre situasjoner som minner om det de har vært utsatt for.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) handler om et økt spenningsnivå i kroppen som ikke går ned. Man får problemer med følelsene sine, har konsentrasjonsvansker og skvetter av at kjellerdøren smeller.

- Man er sinnaredd hele tiden, forklarte Winje.

- Verden har blitt utrygg

Han trakk paralleller mellom terrorangrepet i Oslo og på Utøya med bombene i London i 2005. Ofre fra London-angrepet har fortalt ast de følte seg annerledes enn andre mennesker som ikke hadde vært direkte involvert.

-  Dette er også tilfelle for mange av ungdommene som ble rammet 22. juli. De slutter å legge planer og de synes verden har blitt et utrygt sted, sa Winje.

Kollega Holen konsentrerte seg om de som ikke opplevde terroren direkte på kroppen, men som ble involvert i redningsarbeidet.

- PTSD er en beredskapstilstand som fra naturens side skal sikre oss overlevelse, men som blir en belastning når den er der hele tiden, innledet Holen før han gikk videre og ønsket å si noe om Utøya-vitnene som har vært i retten.

- De har vært veldig sterke, og det er umulig å ikke la seg berøre. De fremstår som modige og ordnet på en måte som gjør inntrykk. Men jeg tror også at hvis vi har sett en større del av livet deres, ville vi fått et annet inntrykk, sa Holen før han konsentrerte seg om hjelpemannskap og frivillige.

- Hjelpemannskapene var aldri i direkte fare, men de ble eksponert for groteske scener med skadde og døde. Til tross for profesjonelt «skjolt» kan det likevel være inntrykk som sitter igjen. For eksempel at en mobil ringte og man kunne se at det var moren til den døde personen som forsøkte å få tak i vedkommende, sa Holen.

Frivillige mennesker som hjalp til med å redde og behandle Utøya-overlevende opplevde at de var i fare og at de ble skutt etter. De var vitne til grusomme scener, og kjente også på følelsen av hjelpesløshet.

- De kan ha tatt vanskelige valg, og noen fortalte at de måtte snu. Dermed oppsto en skyldfølelse over de man ikke klarte å redde. Samvittigheten kan være irrasjonell, sa Holen.

- Blir bedre med tiden

Etter lunsjpausen fortsatte Winje å si noe om hvor lang tid mennesker kan slite med posttraumatisk stresslidelse.

- Langtidsstudier er sjeldne. Professor Holen har gjort en, og jeg har gjort en. De er vanskelige å gjennomføre, men viktige, sa Winje.

NTNU-professoren Holen studerte voksne menn som arbeidet på Alexander Kielland-plattformen som kantret i 1980.

- Man kunne se en rask bedring hos rundt 60 prosent. 15 prosent hadde langsom bedring, mens 11 prosent fikk en kronisk lidelse, sa Winje.

Han har selv gjort en undersøkelse etter Måbødal-ulykken hvor en buss krasjet med en tunnel og 16 personer omkom. Den viser at PTSD minker etter hvert som tiden går.

- Kan simulere plager

Man har lært av historien at traumatiserte personer vil unngå ting som minner om hendelsen ifølge Winje. Unngåelse kan være bevisst, selvvalgt eller mer spontan.

- Unngåelsesadferd er viktig å se etter, da denne tyder på at behandlingen går sent, sa Winje.

-  Med all respekt for rosetog og konserter. Det er slik at samfunnet vil gå videre. Hastverk lønner seg ikke, dersom det innebærer tilsidesetting av ofrene, konkluderte Winje.

Forskerne har også en gammel hypotse som kalles vinningshypotesen, nemlig at folk simulerer plager for sekundærgevinst.

- Det var en kamerat som sa til en Utøya-ungdom at «jeg kan godt bli skutt, jeg også, slik at jeg får noen hundre tusen kroner», sa Winje, og la til at han trodde det var få som gjorde noe sånt i dette tilfellet

- I Norge har man økonomiske og sosiale støtteordninger og det å bli rammet er enklere enn i mange andre land, sa han.