Like etter klokken ti startet fagdommer Wenche Elizabeth Arntzen opplesningen av det historiske dokumentet i en fullsatt rettssal 250. Da var ikke stemningen i salen like preget av sorg som tidligere. Tilhørerne satt stille og ventet på avgjørelsen, blant AUF-leder Eskil Pedersen som var på Utøya 22. juli.
Massedrapsmannen ble ført inn i salen først klokken 09.55. Breivik var kledd i en mørk dress med et mørkt slips. Han smilte flere ganger og hilste på de ulike aktørene fra plassen mellom sine forsvarere. Deretter gjorde Breivik sin høyreekstreme hilsen, slik han gjorde i begynnelsen av saken.
- Enstemmig dom
Dommer Arntzen startet med å lese domsslutningen.
- Dommen er enstemmig og har følgende slutning: Anders Behring Breivik dømmes til forvaring i 21 år, sa Arntzen.
Det betyr at Breivik blir kjent tilregnelig, i strid med aktoratets påstand, men i samsvar med konklusjonen til det siste sakkyndigparet. Dette er noe massedrapsmannen selv har ønsket.
Breivik smilte og så på Arntzen da han hørte dommen. Deretter snakket han litt med sin forsvarer Vibeke Hein Bæra. Breivik vil sone i fem år av gangen. Forvaringen kan imidlertid i praksis utvides i stadig nye perioder og dermed bli en livstidsdom. Breivik får imidlertid fratrekk for tiden han har sittet i varetekt siden han ble pågrepet 22. juli. Dette utgjør 445 dager fordi fengselsdøgn renges ut på en annen måte enn vanlige døgn.
Etter å ha avsagt slutningen fortsatte Arntzen med å lese opp premissene for dommen. De er på nitti sider. Det er ventet at opplesningen vil vare i om lag seks timer.
Begynte med barndommen
Dommeren begynte opplesningen av dommen og konsentrerte seg først om barndommen og ungdomsårene til Breivik. Hun gikk kronologisk igjennom livet til massedrapsmannen, og trakk blant annet frem at familien hadde vært på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri til observasjon. Da var Breivik fire år. Han ble også anmeldt for tagging ved to tilfeller i ungdomsårene, men barnevernet avsluttet saken uten å finne behov for tiltak. Høsten 2006 flyttet han tilbake til sin mor for å spille World of Warcraft, et nettbasert rollespill som han selv hevder var en martyrdomsgave.
- Dommen vil komme tilbake til denne perioden fordi den er sentral med tanke på spørsmåklet om tilregnelighet, sa Arntzen.
Breivik fulgte opplesningen. Blikket hans flakket litt ved enkelte anledninger, men terroristen satt helt rolig mellom sine forsvarere.
Knights Templar finnes ikke
Arntzen gikk over til å snakke om Breiviks kompendie og organisasjonen Knights Templar. Breivik har hele tiden holdt fast på at denne organisasjonen eksisterer.
- Politiets etterforskning viser at Knights Templar trolig ikke finnes og retten har heller ikke funnet holdepunkter for at Knights Templar eksisterer, sa dommeren.
NATOs bombing av Kosovo i 1999 var ifølge tiltalte dråpen som fikk begeret til å renne over for militante nasjonalister. Nettverket ønsker å beskytte Europa mot muslimsk overtagelse.
- Tiltalte har sagt at det ikke er en organisasjon i tradisjonell forstand, men at den består av mellom 15 og 80 personer i enkeltceller som er tilsluttet et løst nettverk i Europa. Tiltalte mener at det er umulig å danne en organisasjon fordi landenes sikkerhetstjenester vil avsløre det, sa Arntzen.
Gikk gjennom drapene
Tingrettsdommer Arne Lyng fortsatte med å gå gjennom drapene i Regjeringskvartalen og de 69 ofrene til Anders Behring Breivik på Utøya. Under gjennomgangen var det en tung stemning i retten. Etter lunsj fortsatte Lyng med å gå gjennom drapsforsøkene på Utøya.
I etterkant gikk han gjennom straffelovens bestemmelser for terror.
Etter fire og en halv time kom retten til det begrunnelsen for det store spørsmålet i saken, tilregnelighet eller utilregnelighet.
- Psykoser i straffelovens forstand kommer an på hvordan psykiatrien til enhver tid definerer psykose. Det som først og fremst kjenneretegner psykose er at forholdet til virkeligheten er forstyrret, leste Arntzen opp.
Motstridende konklusjoner
Rettssaken mot Breivik pågikk mellom 16. april og 22. juni i år. Etter ti uker la statsadvokat Svein Holden og Inga Bejer Engh ned påstand om at mannen som drepte 77 mennesker, skulle kjennes strafferettslig utilregnelig og overføres tvungen psykisk helsevern. Dommen tok altså ikke hensyn til denne påstanden. Det kan bli aktuelt for påtalemyndigheten å anke dommen, men om det skjer er enda ikke kjent.
Brevik selv var hele tiden klar på at han ønsket å bli ansett som tilregnelig, noe som vil føre til fengselsstraff. Han varslet tidlig at en eventuelt utilregnelighetskjennelse ville bli anket.
De to parene med rettspsykiatrisk sakkyndige, Synne Sørheim og Torgeir Husby og Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, kom til forskjellig konklusjon. Det første paret fant Breivik strafferettslig utilregnelig, mens det andre paret mente at terroristen var tilregnelig.