- De som produserer på best måte, bør få tillatelse til å produsere mer. De fem til ti prosent av oppdretterne som produserer dårligst, bør miste retten til å produserer like mye, sa spesialinspektøren i Mattilsynet under debattmøtet på Ørland kultursenter tirsdag. Hun mener at tillatelsen bør henge sammen med god fiskevelferd og fiskehelse.

Politikere, representanter fra næringen og forvaltningen møttes til folkemøte om fiskeri og havbruk. Tema for debatten var om det er mulig og ønskelig med en stor økning av produksjonen av sjømat i Trøndelag.

- 20 prosent dør

Skrudland i Mattilsynet er svært opptatt av fiskevelferd. Hun minnetom at 15–20 prosent av oppdrettslaksen har dødd under produksjon de siste årene.

- Politikerne har bestemt at næringen skal vokse. De har lagt et kriterium til grunn, og det er lakselus. Hva om de hadde lagt inn flere faktorer, som bruk av medikamenter samt dødelighet for fisken før den slaktes, påpekte Skrudland.

Hun mener det ikke er sannsynlig med en mangedobling av oppdrettsproduksjonen i Trøndelag og Norge innen 2050.

Se debattmøtet her

I panelet: Fra venstre: Aud Skrudland, Mattilsynet, fagleder Sigurd Bjørgo, Trøndelag fylkeskommune, Alf Jostein Skjærvik, Salmar, fylkespolitiker Tommy Reinås, Miljøpartiet de Grønne og helt til høyre: fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap). Foto: alexander killingberg

Mer mat fra havet

Adresseavisen, Hitra-Frøya og Fosna-Folket har i prosjektet «Trøndelag redder verden» sett på mulighetene og problemene med vekst i fiskeri- og havbruksnæringene. Tirsdag ble prosjektet avsluttet med et folkemøte og en paneldebatt der elever fra Fosen, Åfjord og Guri Kunna videregående skole var spesielt invitert til å delta i diskusjonen om fremtidens fiskeri og havbruk. Ifølge framskrivinger fra Sintef, kan Trøndelag femdoble sjømatproduksjonen innen 2050.

- Det er viktig med de store perspektivene. FNs første tusenårsmål er å avskaffe sult. Vesentlig mer av maten vi produserer, må komme fra havet. Vi i Trøndelag skal gjøre vår del. Den mest miljøvennlige måten å produsere mat på, er i havet, sa fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap).

Uenig

Tommy Reinås fra Miljøpartiet de Grønne ønsker ikke noen stor økning i produksjonen av oppdrettslaks. Han mener næringen må bli kvitt dagens problemer, før det kan bli snakk om ytterligere vekst.

- I dag er det en stor enighet om at det er positivt med vekst i oppdrettsbransjen. Det kan virke som det er en stilltiende enighet om at det er greit selv om oppdrett går på bekostning av naturen. Jeg mener oppdrettsnæringen er blitt for stor som den er. Først må dagens problem løses, før vi i det hele tatt kan tenke på vekst i bransjen, sa han etter debatten.

Reinås sa seg uenig i premisset om at vi trenger 70 prosent mer mat.

- Vi kan fø 10 milliarder mennesker med dagens matproduksjon, men da må vi gjøre noe med svinnet. I dag kastes en fjerdedel av maten, svarte Reinås under debatten.

De største utfordringene

Elever fra tre videregående skolenr på Hitra og Frøya, Åfjord og Fosen stilte spørsmål i løpet av debatten.

Ingeborg Wahl fra Guri Kunna videregående spurte om hvorfor panelet snakket så lite om plast i havet, som er en av de største truslene mot all fremtidig sjømatproduksjon.

- Vi er helt avhengige av lover og regelverk for å stoppe plastforurensingen i havet. Det er ikke nok å stoppe forurensingen, men vi må rydde opp det som er, kvitterte fylkesordfører Sandvik.

Tidligere i serien har vi skrevet at forskere finner mikroplast i alle prøvene fra havbunnen langs norskekysten. Ingen vet ennå hvor skadelig det er å få mikroplasten i oss gjennom maten.

Se grafikken: Sju punkter for hvordan Trøndelag skal redde verden

Hvor går pengene?

Mathias Magnussen fra Fosen videregående påpekte at det er store penger i spill i oppdrettsbransjen.

- Hvem skal ha overskuddet? Er det riktig at vi som bor i i-land skal tjene på dette, eller skal teknologien komme flere til gode, spurte han.

- Det er kjempeviktig at vi bruker deler av overskuddet til å utvikle teknologi som kan brukes i hele verden. Prosjekter som havmerda og et professorat ved NTNU, som til dels er finansiert av oppdrettsbransjen, er en start. Her må forvaltningen også på plass, sa samfunnskontakt Alf Jostein Skjærvik i Salmar.

Madelen Valvik Kvernstad fra Åfjord videregående spurte hvordan tilstanden er under merdene i dag, og om forurensning på havbunnen blir et stort problem med fremtidig vekst i bransjen.

- I dag kontrolleres havbunnen grundig for hver generasjon med oppdrettsfisk. Stort sett ser det veldig bra ut på havbunnen. Det har også næringen stor interesse av så fremtidig fisk ikke får dårlige betingelser å vokse på, svarer Skrudland i Mattilsynet.

Her kan du lese mer om trøndersk havbruk fram mot 2050 i artikkelserien «Trøndelag redder verden»