Det opplyser konstituert overlege Arne Helland ved St. Olavs Hospital.
– Ofte er det snakk om å gi behandling som støtter pusten, og ellers behandle de symptomene pasienten har. Det man dør av ved GHB-forgiftning, er pustestans, sier legen.
Lite forskning på neddoping
Han jobber ved Avdeling for klinisk farmakologi, en avdeling som blant annet har ansvar for å analysere rusmiddelprøver i blod og urin.
– Når det er mistanke om neddoping, får vi ofte tilsendt prøver. Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men på generelt grunnlag kan vi si at det alle hyppigste funnet i slike prøver, er alkohol. Ofte er det snakk om ganske høye promiller.
Han opplyser at det finnes lite forskning på feltet neddoping.
– Derfor vet vi lite om det egentlige omfanget. Men ifølge den forskningen som finnes, påvises ofte alkohol i høye konsentrasjoner. Dette trenger imidlertid ikke å bety at neddoping med andre stoffer ikke forekommer. Det er ofte et problem at de som mistenker at de har vært neddopet, venter for lenge med å oppsøke hjelp. Da kan giftstoffene være ute av kroppen, sier legen.
Forsvinner raskt fra blodet
GHB er eksempel på et stoff som skilles ut raskt. Derfor må det tas blod- eller urinprøve så fort som mulig hvis det skal være mulig å påvise at GHB har vært i kroppen, opplyser legen.
– Folk må heller ikke undervurdere virkningen av alkohol. Det kan også fungere som et neddopingsmiddel. Det er ikke vanskelig å sprite opp drinken til folk, og slik skjenke full en annen person. Når vi får prøver som viser høye alkoholkonsentrasjoner kan ikke vi vite om vedkommende har inntatt dette frivillig eller ikke, sier Helland.