At OBOS-ligaen ikke representerer norsk toppfotball, er det trolig liten debatt om. Og for en bergenser som har opplevd sesong etter sesong i «det gode selskap», var det tungt å ta turen ned et nivå etter fjorårets sesong. Det synes i alle fall Tarjei Vatne.
Onsdag var musikeren fra Bergen innom Trondheim, på tur videre nordover til Namsos og familie der. Og stoppet i Trondheim fikk følelsene til å våkne for 46-åringen. Til slutt så han ingen annen utvei enn å få utløp for følelsene, noe som endte med et dikt.
Les Tarjeis dikt nederst i saken.
- Det er hardt å være bergenser i Trondheim. Man går rundt og tenker sitt. Det er rett og slett ikke bra at forskjellen mellom lagene er så stor. Jeg var der bare i en og en halv time før jeg reiste videre. Det var nok til å vekke følelsene, sier Vatne.
Les også: Et dikt om semifinaleseier på Lerkendal
- Hvordan kunne det ende sånn?
Tidligere har han blant annet skrevet sang om Branns supportere. Men på Lerkendal har han aldri vært.
- Skulle jeg dratt dit, måtte det i alle fall blitt som Brann-supporter. Men det må da være grenser for hva man skal gjøre her i livet, sier Vatne, som har holdt med rødtrøyene siden 70-tallet.
Les også: Brann og Rosenborg bøtelagt
Og hvordan forskjellen mellom Rosenborg og Brann ble så stor, det var et av spørsmålene Vatne forundret seg over, der han vandret rundt i Trondheims gater.
- Bergen er jo så mye større. Hvordan kunne det egentlig ende sånn som dette, undrer supporteren.
En ukes spenning
Etter Rikard Norlings avgang som trener i Brann, har imidlertid Vatne fått oppleve oppturer på rekke og rad i OBOS-ligaen. Nå ser han frem til det som forhåpentligvis ender med et opprykk tilbake til Tippeligaen.
- Akkurat nå er det veldig kjekt å være Brann-supporter. Men man frykter jo hele tiden hva som venter rundt neste sving.
Les også: - Alkoholforbudet viser at Brann har hatt et problem
Selv har han 4-0-seieren på Lerkendal i 1993 som beste minne mot Rosenborg. Mens 10-0-tapet i 1996 går inn som det svarteste øyeblikket som Brann-supporter.
De mest spennende øyeblikkene varte imidlertid mye lengre enn 90 minutter.
Les også: Tarik lover Høgmo egenproduserte dikt
- Det mest spennende må ha vært cup-finalene i 1988 og 1995. Begge endte med omkamp. Det var en hel uke med spenning begge gangene, mimrer Vatne.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.
Fortvilet brev fra bergenser på gjennomreise i Trøndelag
Æ går roint i Trånnjæmm, og kjeinne på skammen
Og ser æ ein fotbaill, så bryt æ i sammen
Dokk trone på toppen, og aillt e som før:
Kvittrøyan juble - og rødtrøyan blør
Æ går roint i Trånnjæmm, og angsten får gro
Ferr vi e så dåli', og dokk e så go
Æ kjøpe en kaffe, og kjeinne panikk:
Æ skarre på r'n, og får medføl'ans blikk
Ja, æ går roint i Trånnjæmm, med nærvan i Brainn
Vi e parkert i OBOS, det ska itj gå ainn
Æ kjeinne mæ klossat, og redd og kontrær
I sjela mi herje det bergens-vær
Så lure dokk kanskje, på koffor æ skriv
på trøndersk: "Du væstleinning, skaff dæ et liv!"
Dokk træng ei forklaring, og no ska dokk få det:
Vi har gitt opp å kjempe, no ber vi om nåde
Korsen framtida bli', e'tj no hæmmelighet:
Brann tar vel sitt gull kver gang Halleys komet
dukke opp, og dæm blåtrøyan stjæl sæ nå'n få.
Ræsten havne i skapet te RBK
Og sifran ska gjentas, på det e vi trygg:
Ni og ti null (dæm e græsselig stygg)
Main føle sæ liten, når mænneska ler
Æ tørs itj å færra te Trånnjæmm no mer
Æ går roint i Trånnjæmm, som va æ beleira:
Te våren, please, nøy dokk med tomålsseira!
Da virke det "fair", da behold vi smilet
Og hain Huseklepp slæpp å la tåran sile
Æ kvir me te våren, itj gjør oss te slakt!
La oss gå i bussen med stolthet intakt
Vi veit vi har kalt dokk ferr tufs og senil,
men no ska vi møt dokk med respekt og stil -
ferr vi ork'itj nån fler sånne hånlige smil
Å GODESTE TRÅNNJÆMM: Har vi en deal?
