Investeringene skal for en stor del finansieres med lån. I 2016 er planen at 52 prosent av investeringene skal dekkes med lån. Dette øker til 66 prosent i 2019.

For å holde lånenivået nede, blir det foreslått i økonomiplanperioden (2016–2019) å betale ekstraordinære avdrag på 321 millioner kroner. Den samlede gjeldsutviklingen for Trondheim kommune ser slik ut:

2014: 15, 0 mrd.

2015: 16,0 mrd.

2016: 16,9 mrd.

2019: 17,9 mrd.

Gjeld som belaster bykassen utvikler seg slik:

2016: 8,8 mrd.

2017: 9,6 mrd.

2018: 10,3 mrd.

2019: 11,0 mrd.

2020: 11,6 mrd.

Differansen er gjeld som finansieres utenfor bykassen, blant annet gebyrfinansierte investeringer på områder som vann, avløp og renovasjon.

Samlet låneopptak i fireårsperioden er 6,2 milliarder. Ved inngangen til 2016 er det en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. Ekstraordinære avdrag de siste tre årene skal redusere avdragstiden til 23 år.

Handlingsregelen

Den beregnede utviklingen viser at kapitalutgiftene skaller i taket i 2019. Handlingsregelen tilsier at maksimalt åtte prosent av kommunens disponible inntekter skal gå til betaling av renter og avdrag. I 2016 antas andelen å holde seg på seks prosent, for deretter å øke kraftig frem mot 2019 der man når åtte prosent.

Dersom rentenivået endrer seg, kan taket brytes. Det er antatt at man allerede i 2016 bryter taket med en tenkt lånerente på fem prosent. Også i 2018 og 2019 kommer man i konflikt med handlingsregelen.

Store investeringer

Investeringsnivået i Trondheim er høyt, også sammenlignet med de ti største kommunene i Norge. I 2014 utgjorde investeringene 19,8 prosent av driftsinntektene. Bare Sandnes lå høyere enn dette med 22,6 prosent, med Oslo hakk i hæl med 18,3 prosent.

De største investeringsområdene de nærmeste fire årene er helse og velferd (1,7 mrd.), skole (1,4 mrd.), tilrettelegging for bolig- og næringsareal (1,1 mrd.), strategiske tomteoppkjøp (942 mill), avløp (911 mill), idrett og friluftsliv (766 mill), vann (740 mill), boliger (651 mill) og kirker og kirkegårder (444 mill).