Videoklippene i denne saken er tatt opp i slutten av november i år. Den viser Jervtrud som forsyner seg av kattemat fra fôringsstasjonen ved Elgsethytta, før hun tisser en skvett og drar videre.
DNA-prøver viser at hun ble påvist for første gang tidlig våren 2001 i Spekedalen i Hedmark under et hi-uttak. Det vil si at hun da hadde valper. Deretter ble spor registrert i Bymarka for første gang i november 2001.
Jerven får sitt første valpekull tidligst når den er to år gammel, men som regel først når den er tre eller fire år. Den eldste frittlevende jerven som bestandsovervåkingen i Norge kjenner til ble 17 år gammel, og Rovdata konkluderte allerede våren 2014 at Jervtrud kunne være i den alderen.
En jerv etter vafler
Allerede før grålysningen på Henriksåsen parkeringsplass er Dahl alene. Han skal spenne på seg ski, og legge i vei på klisterføre mot Elgsethytta i lett desemberyr og tåke. To ravner er eneste selskap. I sekken har han fulle batterier og nye minnekort. Viltkameraene bak Elgsethytta må følges opp. Det var her Jervtrud sist ble kapret på film i slutten av november.
Anne B. Ragde fikk ønsket sitt oppfylt da leserne døpte bymarkajerven Jervtrud
Det gule lyset fra vinduene brer seg ut over snøen og ribbe- og vaffelrestene fra i går. Jervtrud har blitt kjent som «vaffeljerven», etter å ha blitt fôret med nettopp vafler i en årrekke. I fôringsstasjonen noen få meter unna er det kattemat og fiskefôr. Jerven – og mange andre dyr – spiser alt dette, men hun sjekker vaflene først. Et viltkamera er satt opp begge plasser.
– Det ser ut til at søtsaker trumfer helsekost, ja, sier Dahl.
Flere viltkameraer
– Hun er blitt så gammel av flere årsaker. God tilgang på mat, ingen naturlige fiender, og en bedagelig hverdag uten stress med reproduksjon og territorial kamp med andre jerver, er blant årsakene, sier Dahl.
Hennes nøyaktige alder kan fastslås ved å undersøke og lese årringer i hjørnetennene etter hennes død, hvis hun i det hele tatt blir funnet.
Naturvernforbundet med Gaute Rolv Dahl i spissen har fått økonomisk støtte fra både Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune til å sette opp flere viltkameraer i marka.
Det er nå tre kameraer ved Elgetshytta, samt kamera ved Smistad og Herbernheia. I tillegg skal et nytt kamera etter hvert monteres vest for Skjelbreia.
Begynnerflaks med viltkamera - fanget sulten jerv på film
Målet med prosjektet er å finne ut av jervens mulige økologiske påvirkning i Bymarka.
– Vi ønsker å undersøke utbredelsen av mår og rødrev med og uten jerv, sier Dahl.
For selv om Jervtrud er glad i vafler og kattemat, er Dahl sikker på at hun som enhver jerv spiser rødrev når anledningen byr seg, kanskje særlig årsunger på seinsommeren.
Jerv spiser rev
Jervtrud har vært enslig jerv i Bymarka i mange år. Nettopp fordi at hun er isolert og kommer til å forsvinne fra et begrenset areal, er den sammen med Bymarka interessant for forskning og observasjoner. Vanligvis har jerv mye større leveområder og jervetettheten er høy i Bymarka.
– De store rovdyrene, predatorene på toppen av næringskjeden, har en funksjon i naturen ved at de regulerer bestanden av mindre rovdyr og dyrs adferd generelt. Rødreven får ofte skylda for dårlige bestander av rype- og skogsfugl. Jerven spiser rev, og dermed kan man i teorien si at ved å ha store rovdyr i en biotop, vil bestanden av fugl øke, sier Dahl.
Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har tidligere dokumentert at jerv kan ta livet av rødrev. Funn i jervehi viser at rev er jervens foretrukne måltid etter reinsdyr.
EKSTERN LENKE: Fersk NINA-rapport: Syv års forskning på jerv og gaupe i Nord-Norge
– Vi vet at det skjer. Nå har vi mulighet til å dokumentere at det har økologisk betydning, sier Dahl.
Han viser til Yellowstone nasjonalpark i Wyoming, USA, der ulven ble gjeninnført i 1995, og artsmangfoldet endret seg betraktelig. Grimsö forskningsstasjon i Sverige har påvist at tettheten av skogshøns og skogshare økte med økt forekomst av gaupe. Ifølge Dahl skjedde det motsatte i en spansk undersøkelse, der de tok livet av gauper for å øke bestanden av kaniner. Resultatet ble færre kaniner, ettersom populasjonen av rev vokste.
Ønsker tips om revehi
Dahl har fått med seg elever på Skjetlein videregående skole til å drifte viltkameraet på Smistad. De har et undervisningsopplegg knyttet til prosjektet, og har fått tilskudd fra «den naturlige skolesekken», en nasjonal skolesatsing som skal bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. Dahl håper å få med seg ungdommene ved Ugla skole på et lignende prosjekt med kameraet som er planlagt ved Skjelbreia.
Kronikk: Verdier og viten i Bymarka
For å dokumentere revens bestandsutvikling før og etter jerven, trenger prosjektet informasjon om revehi i Bymarka.
De inviterer også folk til å delta på sportelling i snø.
– Alt hjelper. Vi jobber nå med å legge til rette for at folk kan skrive ut enkle skjema de kan ta med på tur. Bare en liten kilometer hjelper, og dette er en fin måte å ta med barna ut i naturen på. Da får barna dra på besøk til, og få et forhold til dyrene som bor der, sier han.
På nettsidene til artsdatabanken kan observasjoner av dyr og spor enkelt registreres.
Svak jervjakt
- Skal vi produsere mat til folk eller jerv?