På Sverresborg museum er avdelingsleder og historiker Daniel Johansen i ferd med å rydde ut jula fra Oppdalstunet.
SE VIDEO I VINDUET OVER
- Det er litt av en jobb. Alle hus er fulle av julebukker, halm, nisser og pynt. Men det er jo den riktige dagen å gjøre det på, mener Johansen.
Les også: Pia pynter juletreet i november
Juleølet skal drikkes opp
Nå kan jo folk fritt velge når julepynten skal ut, men slik har det ikke alltid vært.
- Før 1770 var det lovpålagt at jula måtte ut innen 13. januar. Det var riktignok en nedtrappingsfase fra trettende dag jul. Da begynte man så smått å jobbe, men julepynten kunne stå og fest på kveldstid var fortsatt lov. Tjuende dag jul var siste frist for å få ut all pynt, juleølet måtte være drukket opp og hverdagen skulle begynne for fullt, forklarer Johansen.
Bot av presten
- Hva skjedde om man ikke rakk det i tide?
- Før 1770 var dette brudd på helligdagspåbudene og førte til bot fra den lokale presten. Etter 1770 var det ikke lenger et lovbrudd, men man ble jo sett på som en ugudelig slask. Man tapte ansikt i samfunnet om man ikke hadde rydda ut jula til rett tid.
Se også: Pyntet sjøbadet til jul
Avgjørende for kornhøsten
Overtro var også en viktig faktor for hva folk gjorde tjuende dag jul.
- Bøndene var overbevist om at brenning av halm og andre ting de skulle gjøre på denne dagen var avgjørende for hvor god kornhøsten ble. De trodde jo at det var høyere makter som fulgte med at alle ritualer ble utført til riktig tid, forteller historikeren.
SE OG HØR MYE MER I VIDEOEN OVER
