Lenge har jeg ønsket å flytte til Trondheim – som virker som en sjarmerende by med jordnære mennesker. Men i det siste har jeg blitt skeptisk til superlativene som svermer rundt studentbyen. Er det virkelig en så bra by å bo i?

Les hva lederen av Studenttinget NTNU og lederen for BI Studentsamfunn sier om leserinnlegget her.

Jeg er oppvokst i Asker og er i stor grad enig i kritikken kommunen har fått i diverse artikler i høst. Jeg er sliten og lei av kulturen som finnes her. Det er et enormt press på å være best i og mestre alt, og den destruktive sjalusien er til å ta og føle på. Du skal være flink i idrett, få gode karakterer og ha en stor vennegjeng. Gjennom tre år på videregående defineres identiteten din på om du tilhører en russebuss. I Asker er det sjelden du blir møtt med aksept, og da er det vanskelig å akseptere seg selv, særlig for unge.

Les også: – I arbeidslivet henger et vitnemål fra NTNU høyest. NTNUs ambisjoner er å bli enda bedre når universitetet snart blir Norges største, sier kunnskapsministeren. (Pluss)

Det er ingen tvil om at Trondheim, med status som Norges beste studentby, er attraktiv for askerbøringer. Vi vil være best og skryte av at vi bor i den beste byen. Mange av mine medelever fra videregående bor i Trondheim. En venn av meg, som er trønder, har omtalt Singsaker, et fint område i byen, som Asker-ghettoen. Tanken på at Asker-kulturen med dens usunne verdier skal påvirke miljøet i den relativt lille byen, gjør at jeg mister motivasjonen til å bo der.

Da jeg i høst var i Trondheim, møtte jeg på noen gamle kjente, og magefølelsen min bekreftet det jeg fryktet. Dessuten har jeg fått inntrykk av at miljøet på Samfundet (og studentarrangementer generelt?) er lukket og hierarkisk. Du må være en del av et slags VIP-miljø, eller ha venner som er det, for å ha innpass på de mest attraktive studentfestene. Ganske så likt som Asker-russen, som streber etter å være en del av den kule gjengen, så de får lov til å rulle med en russebuss.

Undersøkelse fra 2014: Studenter i Trondheim mest fornøyd med studiebyen

Jeg ønsker å få frem at jeg er bevisst på at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden. Men da jeg i fjor gikk et år på folkehøgskole, møtte jeg mennesker som var åpne og medmenneskelige, som var interessert i deg som den du er. Her fant jeg meg veldig til rette. Og jeg skulle ønske jeg kunne bo et sted hvor jeg kunne finne meg til rette kanskje litt på samme måte.

Jeg vet at jeg ikke baserer mine følelser på annet enn mistanker, men jeg har ingen intensjon i å etablere meg i et miljø der jeg risikerer å måtte gjenoppleve det pretensiøse Asker-miljøet som jeg har fått en så sterk avsmak på. Derfor, kjære studenter og dere som kjenner Trondheim, dere med erfaringer og meninger – la meg få høre hva dere synes om studentmiljøet. Kanskje jeg tar helt feil, i så fall blir jeg veldig glad. Jeg vil høre ærlige meninger, for overfladiske «glansbildeframstillinger» av byen tror jeg faktisk ikke på.

Fremtidig student (20)