Formannskapet i Trondheim er uenige i flere av forslagene til innstramninger i utlendingsloven.

I en høringsuttalelse til regjeringens forslag om innstramninger i asylpolitikken slår formannskapet fast at de ikke ønsker at loven skal endres slik at mindreårige asylsøkere under 18 år skal gis midlertidig og ikke permanent opphold i Norge.

I forslaget til endringer av loven foreslår regjeringen at mindreårige skal få vurdert sitt beskyttelsesbehov på nytt når de fyller 18 år. På den måten kan loven åpne for at de sendes ut av Norge når de blir myndige, dersom deres beskyttelsesbehov endres.

- Det virker som om Sylvi Listhaug er drevet av frykt i sin tilnærming til disse lovendringene. En statsråd som drives av frykt er ingen god statsråd. Det er viktig at vi har et regelverk som hindrer de som ikke har behov for beskyttelse fra å legge ut på reiser til Norge, men statsrådens tilnæring til flyktningekrisen er preget av frykt og bekymring, ikke et ønske om å skape god integrering av de som får opphold, sa Lykke da formannskapet tirsdag behandlet Trondheim kommunes høringssvar til de foreslåtte endringene i loven.

Frykter radikalisering

Geirmund Lykke mener forslaget om å etablere et midlertidig opphold for mindreårige vil hemme integreringen.

- En slik lovendring vil ikke gi noen motivasjon til disse for å lære seg norsk, gå på skole eller komme seg i jobb. Dette forslaget vil stimulere denne gruppen til å havne i subkulturer i Norge som virkelig gir oss grunn til bekymring, sa Geirmund Lykke.

Etter møtet utdyper Lykke sin bekymring:

- Dette er sårbare ungdommer som er avhengige av å holdes motiverte for å la seg integrere på en god måte. Dersom de får midlertidig opphold i Norge, lever de i årelang frykt for at de kan bli sendt ut når de blir 18 år. Jeg tviler på at en slik frykt vil inspirere dem til å lære seg norsk, fullføre skole, få seg jobb og bli en del av det norske samfunnet. De risikerer da å drive rundt sammen med andre i samme situasjon. Veien til radikalisering og kontakt med farlige radikale miljøer som IS blir kortere gjennom den foreslåtte lovendringen, sier Lykke.

Flertallet i formannskapet, bortsett fra Høyres to og Frps ene representant, stemte for et høringssvar som på flere områder kritiserer de foreslåtte lovendringene som Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut på høring. Det er særlig spørsmålet om midlertidig opphold for mindreårige, kravet om fem års botid i Norge for å kunne søke om permanent opphold og forslaget om å innføre krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før asylsøkere kan søke om familiegjenforening, som formannskapet er negative til.

Ikke flertall

Kommunalråd Jon Gunnes (V) er også provosert over statsråd Sylvi Listhaug. Gunnes mener hennes utspill i mellomjula, der hun varslet de nå foreslåtte innstramningene, er å gå langt utover det et bredt forlik i Stortinget før jul la opp til.

- Det er særlig forslaget om å gi mindreårige midlertidig opphold og de skjerpede kravene til familiegjenforening som går langt utover forliket i Stortinget. Jeg tviler på at dette får flertall i Stortinget, men regner med at dagens bestemmelser på disse områdene vil bli opprettholdt som i dag. Jeg har kommet til at jeg er enig med SV og MDG i denne saken, og har kommet til at det ikke er behov for ytterligere innstramninger i utlendingsloven, sa Gunnes.

SV og Miljøpartiet De Grønnes forslag om å sende et høringssvar som slår fast at Trondheim kommune ikke mener det er behov for ytterligere innstramninger i utlendingsloven, fikk bare stemmene fra SV, MDG og Venstre i formannskapet.

Ankerbarn

Frps Elin Marie Andreassen mener det er mer enn naivt av flertallet i formannskapet å ikke gå inn for endringen som åpner for at mindreårige asylsøkere skal få midlertidig opphold.

- Når flere partier nå gir uttrykk for at de ikke støtter regjeringas forslag, så er det fristende å beskrive det som en naiv tilnærming. Men det er ikke dekkende. Det man i praksis gjør, er å ta et aktivt valg om at man ikke forholder seg til noen av de vesentlige elementene i migrasjonsutfordringene. Og når man ikke forholder seg til det, så gir man samtidig en stilletiende aksept til at barn sendes ut på farefulle reiser som såkalte ”ankerbarn”.  Fremskrittspartiet stiller seg ikke bak en slik aksept, og derfor kan vi heller ikke gå med på at utlendingsregelverket er utformet på en måte som gjør det attraktivt å sende unger av gårde på egen hånd, uten et reelt behov for beskyttelse, sier Andreassen til adressa.no.

Sier ikke noe om bortvisning

Rådmannen i Trondheim hadde i sitt forslag til høringssvar fra kommunen lagt opp til at Trondheim kommune skulle si at kommunen støtter forslaget om at det nå skal åpne for at bortvisning av utlendinger uten reelt beskyttelsesbehov ved grensen til Norge. Rådmannens forslag på dette punktet ble avvist av et flertall i formannskapet. I stedet fremmet Ap et forslag som sier at kommunen vil uttale seg om temaer som i størst grad berører kommunen og integreringen.

- Trondheim kommune understreker likevel at rettssikkerheten til den enkelte skal ivaretas ved praktisk gjennomføring av regelverket. Det forutsettes at utøvende myndighet har nødvendig juridisk kompetanse og rutiner for å unngå saksbehandlingsfeil, heter det i vedtaket som fikk flertall tirsdag.

Støtter krav om inntekt

SVs kommunalråd Ottar Michelsen argumenterte i formannskapet for at kommunen skulle gå mot regjeringens forslag om å kreve at asylanter som skal få familiegjenforening i Norge må ha en inntekt på minst 300 000 kroner de siste tre årene, men fikk ikke medhold i å uttale seg negativt til denne bestemmelsen.

- Det er oppsiktsvekkende at flertallet mener kravet til inntekt skal ligge så høyt. En ufaglært assistent i kommunen tjener ikke så mye. Ved å ikke uttale seg negativt til dette kravet sier formannskapet at noen av komunens egne ansatte ikke har inntekt som er høy nok til å forsørge sin familie. Kravet om en inntekt på drøyt 300 000 kroner er altfor høyt, sier Ottar Michelsen.