Hundrevis av studenter er i disse dager på boligjakt, og samtidig er hundrevis av utleiere på jakt etter leietakere. Det høres ut som en god kombinasjon, men ikke om begge parter gjør som de skal, kan det lett bli krøll.

Les også: Sju ting å tenke på som leietaker

Husleieloven er i stor grad utformet for å beskytte leietakeren, den svake parten i leieforholdet. Dette gjør at utleieren har mange færre rettigheter og muligheter om noe skulle skjære seg.

– Det første du må gjøre er å sikre deg nok depositum, minst tre måneder er det vi anbefaler, sier Solveig Hjallen Moan, daglig leder for Utleiemeglerens avdeling i Trondheim.

Hun sier videre at dette depositumet må settes inn på en egen konto. Mange utleiere ber i god tro leietakere om å sette inn på utleiers private konto, men dette er ulovlig, og kan føre til problemer for utleieren.

Les også: Nå starter kampen om boligene

Ulovlige kontrakter

Moan sier den vanligste tabben blant utleiere er å tegne ulovlige kontrakter.

– Det er mange som ikke har skjønt reglementet med tidsbestemte og tidsubestemte kontrakter. Mange skriver tidsbestemte kontrakter som varer ett år. De tror de har lov til det, men det har de ikke med mindre det er en bolig de bor i selv eller midlertidig har flyttet fra.

Konsekvensen for dette kan for utleieren bli at de ikke kan justere prisen på boligen, og at leietakeren kan bli boende så lenge han ønsker.

– Slike ulovlige ettårskontrakter er i praksis tidsubestemte, og med mindre du har saklig grunn, kan du ikke si opp leietakeren, sier Moan.

Hun sier at de anbefaler tidsbestemte treårskontrakter med en minstetid på ni måneder, deretter et løpende leieforhold med tre måneders oppsigelsesfrist.

– Dette gir både utleieren mulighet til å reforhandle om pris etter tre år og en garanti for inntekt, samtidig som det garanterer forutsigbarhet for leietakeren, sier Moan.

Les også: Dette kan være ulovlig

Tidkrevende

Den viktigste grunnen til at utleier må ha kontrakten i orden, er at om det skulle oppstå en tvist mellom utleier og leietaker, vil en ulovlig kontrakt skape problemer.

Hvis leietakeren for eksempel skulle vise seg å ikke være betalingsdyktig og utleier vil ha vedkommende ut, er det i utgangspunktet en omstendelig prosess.

– Du må først sende skriftlig advarsel 20 dager etter leien skulle vært betalt, og deretter kan du sende inn en begjæring til Namsmannen innen slutten av leieperioden. Han kan da beramme utkastelse, men det kan ta mange måneder før det blir klart. Og det er bare hvis du har gjort alt riktig, sier Moan, og fortsetter:

– Hvis det er noe feil i kontrakten, kommer prosessen til å ta enda mer tid, og i mellomtiden kan leietakeren bli boende uten å betale.

Uprofesjonelle aktører

Situasjoner der en leietaker blir boende lenge uten å betale er heldigvis få, forteller Moan.

– Det er skjer sjeldent, men når det først skjer er det svært kostbart. Som megler har vi mulighet til å kredittsjekke leietakerne, så der luker vi ut mange som kunne fått utleieren i en slik situasjon.

Boligmarkedet i Norge består i stor grad av uprofesjonelle aktører, noe Moan sier er grunnen til mange av de vanlige problemene med kontrakter og lignende.

– Når både utleier og leietaker egentlig ikke vet helt hva de driver med, er det ikke rart det blir tvister. Vi oppfordrer begge parter til å lese seg opp og være nøye når de inngår leieforhold, så konflikter kan unngås.