Klokken 7 fredag morgen ringer telefonen på et hotellrom i Trondheim. Det er fra en flyktning i en båt i Middelhavet. Mussie Zerai, katolsk prest på besøk i Trondheim, hører noen av de 149 andre i båten.
- Kom og redd oss, skriker de alltid, sier Zerai.
Zerai er i Trondheim for å dele sine meninger under Olavsfestdagene, i lørdagens Vestfrontmøte. Nestekjærlighet er temaet. Zerai snakker for båtflyktningene. Han vil ta et oppgjør med våre verdier. Og hvorfor vi tillater at Middelhavet er blitt en gravplass.
- Hvordan kan vi snakke om menneskerettigheter, når vi behandler folk slik. Er det en spøk? spør han, som selv flyktet fra Eritrea til Italia da han var ung.
- Vi diskuterer bare hvordan vi kan stenge døra til Europa. Ikke hvordan vi kan beskytte disse menneskene.
Norsk skip reddet 653 flyktninger
- Hvorfor klager dere?
I 13 år har han mottatt utallige nødanrop fra flyktninger som trenger hjelp på havet. Han sender koordinater deres til den italienske kystvakten som rykker ut. Hele problemet kunne vært unngått, mener Zerai, blant annet ved å gi flyktninger lovlig innpass til Europa. At vi ikke har plass til alle, eller en økonomisk krise, er ikke akseptable argument for Zerai.
- Bare tre prosent av alle flyktninger i verden kommer til vestlige land. Dessuten ville mange industribedrifter blitt lagt ned om det ikke var for flyktningene. Dere trenger dem, sier han og spør hvorfor vi klager over flyktningkrisen.
- Enten må dere stå opp og si nei til urettferdigheten mot de som tvinges til å flykte, eller så må dere si velkommen, sier han, før han sjekker telefonen og forsikrer seg om at de 150 båtflyktningene som ringte ham er redda.
Reddet 129 mennesker fra gummibåt
Her hopper de fra båten like før den kantrer
Tre punkter
Lenge før telefonnummeret hans ble spredt med vinden blant båtflyktninger, jobba han for hjelpe de som satte kursen mot Europa, ved å tilby praktisk hjelp til dem som kom til Italia. I 2006 starta han en hjelpeorganisasjon, med mål om å gi de stemmeløse en stemme. I fjor ble han nominert til fredsprisen for sitt arbeid.
- Siden jeg begynte å telle i 2011 har jeg bidratt til å redde 150 000 flyktninger, sier han.
Debatten har gått varm i Europa, etter at hjelpeorganisasjoner i fjor sommer slo alarm om at flyktninger i hopetall kom i land fra små båter.
- All diskusjon handler fortsatt om hvordan vi kan stenge døra til Europa. Uten resultat, for menneskehandlerne står klare til å åpne vinduet. Men løsningen på krisen er ikke så komplisert, sier Zerai.
Tre tiltak må gjøres, mener han, og konstaterer at Europa foreløpig har feilet på alle tre:
1. Finne ut hvorfor folk flykter, og jobbe for å fjerne problemet ved rota.
- Jeg ønsker ikke å sende hele Afrika til Europa, de unge afrikanerne trengs for å bygge Afrika. Men folk trenger fred og frihet, sier Zerai.
2. Gi folk beskyttelse i nærområdene.
At flere norske partier lenge har snakket om å hjelpe i nærområdene, fnyser han av.
- Jeg har ikke sett noe til det! Hvert år hører jeg politikere si det, men det har ikke skjedd til nå, sier han.
3. Lage en lovlig korridor til Europa, for dem som ikke kan beskyttes i nærområdene. Og iverksette et bosettingsprogram for dem.
- Et lite papir må ikke få bestemme hvor mye man er verdt. En såkalt illegal flyktning er også et menneske, sier Zerai.
De vi redder er kalde, fornkytte og veldig glade
At flyktninger er mennesker
Problemet, mener han, er at vi har tatt menneskerettighetene opp til diskusjon.
- Vi må bestemme oss for noen verdier som er udiskutable. Første prioritet er å behandle alle mennesker med respekt. Og sikre i det minste de grunnleggende rettigheter til alle.
- Så kan vi heller diskutere alt det andre, sier han.
Én ting vil han at folk som hører ham snakke skal huske:
- At flyktningene er mennesker som deg, med de samme drømmer og rettigheter, sier han.
Direktør i Olavsfestdagene, Petter Myhr, synes det er «strålende» å få Zerai til Trondheim.
- Han har gjort en fantastisk innsats for flyktninger over mange år og betyr så mye for så mange, sier Myhr.
Han bekrefter at løsninger på flyktningkrisen også blir tema under det gratis debattmøtet ved Nidarosdomens vestfront lørdag klokken 13.