- Det er ekte, ja. Her har de fremstilt blodforsyningen til hjernen, sier Rosilin K. Varughese og peker på et menneskehode som står på glass inne på laboratoriesenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
25-åringen er trolig Norges yngste ferdigutdannede lege med doktorgrad noensinne. Noe hun nøler med å fortelle når hun møter nye folk.
- Får jeg spørsmål om hva jeg gjør håper jeg alltid at en venn skal dukke opp og si det for meg. Folk blir som regel overrasket over at jeg er 25 år og snart har en doktorgrad. De tror jeg må være kjempeflink, sier hun og ler.
Flink er det ingen tvil om at hun er, men hun synes det er rart å forholde seg til «flink pike»-stempelet.
- Det er en kombinasjon av hardt arbeid, at jeg har vært heldig og at jeg har tatt tak i de rette mulighetene, sier hun.
I oktober skal hun disputere, og vil da etter all sannsynlighet kunne titulere seg som MD.PhD.
15 år yngre enn gjennomsnittet
Varughese, som opprinnelig er fra Bergen, begynte å studere medisin ved NTNU da hun var 18 år, etter å ha gått toårig videregående skole. Samtidig bestemte hun seg for å gå forskerlinja ved siden av studiene. Dette gjorde medisinstudiet ett år lengre, men kombinasjonen tilsvarer en halv doktorgrad.
Varughese er et eneste stort smil når hun forteller om forskningen sin.
- Prosessen heter immunhistokjemi og er en fargemetode som identifiserer viktige proteiner i kreftceller, som kan påvises i svulstvevet som er operert ut av pasienten. Disse proteinene kan fungere som markører og sier noe om hvor ondartet svulsten er. Forhåpentligvis vil forskningen kunne brukes i diagnostiseringen av kreftpasienter for å gi de best mulig behandling og oppfølging, sier hun.
Sverre H. Torp er professor i patologi og Varugheses veileder. Han har latt seg imponere av bergenseren.
- Hun er flink, systematisk og reflektert. Hun tar ikke ting for gitt og er kritisk, men når vi diskuterer hører hun alltid på gode argumenter og andres meninger. Hun har vokst veldig på de årene hun har studert her, sier Torp.
Instituttleder ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Marite Rygg, sier det er en stor prestasjon å få en doktorgrad som 25-åring.
- Det er vanskelig å være helt sikker, spesielt når man skal sjekke langt bak i tid. Men Rosilin er helt klart blant de yngste med denne utdanningen, mulig den aller yngste, sier Rygg, som legger til at leger tradisjonelt tar medisinutdanningen først, deretter spesialistutdanning og til slutt Phd.
- Gjennomsnittsalderen er da på rundt 40 år, noe som er ganske gammelt sammenlignet med andre fagområder, sier Rygg.
Tiril har fått drømmen sin oppfylt. Hun har fått plass på lærerutdanningen ved NTNU
Den høye gjennomsnittalderen er også noe av årsaken til at forskerlinjen ble opprettet ved NTNU for 7–8 år siden. Målet er å få yngre leger inn i forskningen.
- Vi er veldig fornøyde med forskerlinjen. Så langt vi har oversikt over har NTNU den høyeste andelen i landet av medisinstudenter som fullfører PhD etter forskerlinjen, sier instituttlederen.
12 studenter tas opp ved forskerlinjen hvert år.
Uten NTNU ville Trondheim vært over 20 milliarder fattigere, hatt 40 000 - 50 000 færre innbyggere – og vært en kjedeligere by.
Indisk bakgrunn
Varughese er født og oppvokst i Bergen, men har indiske foreldre. De flyttet til Norge på 70-tallet, og 25-åringen har hentet mye inspirasjon fra familien.
- Foreldrene mine har alltid sagt at det kan hende vi må jobbe ti ganger hardere enn andre fordi navnet vårt skiller seg ut på en jobbsøknad, men samtidig lagt vekt på at den eneste man egentlig konkurrerer mot er seg selv. De har pushet oss til å gjøre vårt beste, og snart har både broren min og jeg en doktorgrad, sier hun.
Også faren er lege; anestesilege. Broren holder på å bli barnelege og lillesøster håper å kunne jobbe som kreftlege.
- Jeg har alltid hatt en interesse for å hjelpe mennesker og det vitenskapelige. Kombinasjonen fant jeg i medisinstudiet, sier hun, og innrømmer samtidig at far og bror har hatt innflytelse på hennes valg. Men nettopp fordi de er i samme bransje, ønsket hun å ta sin utdannelse i en annen by.
- Mamma har alltid påpekt at det er viktig å utfordre seg selv, og det å reise til Trondheim var noe nytt og spennende for meg. Det var faktisk litt skummelt å flytte hit og ikke forstå trøndersk. Men Trondheim skulle være Norges beste studentby, og byen har innfridd, sier hun.
Teatralsk medisin
25-åringen har vært aktiv i studentmiljøet, og blant annet vært med i Studentersamfundets Interne Teater.
- Jeg har fått muligheten til å leke med egne komfortsoner og lært mye om meg selv. Jeg føler at jeg har utviklet min personlighet i Trondheim, og alt jeg har lært har jeg lyst til å ta med meg videre, sier Varughese, som tror hun kommer til å få god bruk for det teatralske som foreleser.
- Mange forelesere er veldig lidenskapelige i sitt fagfelt, men de glemmer av og til å ta med den lidenskapen inn i forelesningssalen. Jeg tror at om man aktivt går inn for å engasjere studentene, blant annet ved å bruke virkemidler fra teaterscenen, så vil det være enklere å gjøre vanskelig stoff lett forståelig for studentene, sier Varughese.