Bjørnedyret kravler rundt under et mikroskop på Realfagsbygget på Gløshaugen. Det har en avlang, nesten larveaktig form.

- Det ser nesten ut som en liten bamsemums. Bjørnedyret er verdens rareste dyr, sier overingeniør Henriette Vaagland ved Institutt for biologi ved NTNU, mens hun ser på bjørnedyret på skjermen, som viser aktiviteten på skjermen koblet til mikroskopet.

Overlever det meste

Men det lille, avlange dyret er ikke så søtt som det ser ut som. Det er en liten hardhaus som kan overleve de mest ekstreme betingelser. Bjørnedyret kan overleve frysing på det absolutte nullpunkt, koking og tørking. To arter ble tidligere sendt ut i verdensrommet, og en av dem overlevde til og med absolutt vakuum, kulde og strålingen på den turen.

- Når de er i et hvilestadium kapsler de seg inne på en måte. Da kan de overleve det meste, sier professor Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Ser på nytten

Det er fortsatt usikkert hvor stor rolle bjørnedyret spiller i naturen, men det kan være viktig for nedbrytingen av organisk materiale. Forskere prøver å finne ut om tøffheten til det lille, tilpasningsdyktige dyret kan brukes innenfor andre områder.

- Noen forsker på hvordan genomet er bygd opp og hva det er som gjør at de overlever ekstreme forhold. Andre studerer det svært harde materialet som de kapsler seg inn i under hvilestadiet for å se hvordan dette kan utnyttes, for eksempel industrielt, sier Ekrem.

Finnes nesten overalt

Bjørnedyret kan nå observeres på en utstilling på Realfagsbygget. Inspirasjonen til utstillingen var kunstverket til Lars Skjelbreia, som viser et bjørnedyr i stort format. På benken ligger det mose hentet i Høgskoleparken, og det er på mosen de små krypene befinner seg. På en dott med mose kan det befinne seg flere arter av bjørnedyret.

- De finnes overalt, i Antarktis, i havet, i skogen, i bekker og vann. Men, de er avhengige av fuktighet på for å fullføre livssyklusen sin, så det er lite bjørnedyr i områder som er alltid er tørre, sier Ekrem.

Dette kunstverket av Lars Skjelbreia, som viser et bjørnedyr, var inspirasjonen til utstillingen.

Finne flere arter

Ekrem er med i en gruppe forskere som skal kartlegge bjørnedyr i norske skoger og registrere deres DNA-strekkoder. Dette er korte deler av arvestoffet som er karakteristiske for hver art og som kan brukes til kartlegging og overvåkning av nesten alle organismer.

- Prosjektet vi har er finansiert av Artsdatabanken og vi forventer å finne flere nye arter, både for Norge og vitenskapen, sier han.