Debatten på Litteraturhuset tirsdag kveld kunne ikke vært mer aktuell. Mandag gikk regjeringen inn for å stasjonere 330 amerikanske soldater på Værnes.

Et av spørsmålet debattleder Jo Skårderud ville ha svar på var om en permanent utplassering av amerikanske soldater på Værnes innebærer en ny kurs i norsk forsvarspolitikk? Og er dette et brudd med norsk basepolitikk om ikke å ha stasjonert fremmede styrker på norsk territorium i fredstid?

Selvpålagt konstruksjon

- I 1949 var utgangspunktet å berolige Sovjetunionen. Basepolitikken må tilpasses sin samtid. Den kan fortolkes av enhver tid sittende regjering, siden den er en selvpålagt restriksjon, mente Karl Erik Haug, førsteamanuensis og dekan ved Luftkrigsskolen.

Han viste også til Stoltenberg to regjeringen, som åpnet opp for en utstrakt øvingsaktivitet i Norge, for slik å øke den militære kompetansen.

Ingrid Marie Sylthe Isachsen, bystyremedlem i Trondheim (SV), viste til at den norske basepolitikken har ligget fast de siste 70 årene.

- Når spenningen nå har økt mellom USA og Russland bør vi holde fast ved den. Faren er at vi nå får en uthuling av politikken, sa Isachsen, som mente Norge bør styrke sin egen hær, samt styrke sitt forhold til Russland.

Eget vakthold

Ole Hermod Sandvik, varaordfører i Stjørdal (H), mente Norge ikke kan være låst fast i en erklæring fra en annen tid.

LES HER: Mener planene trolig er i strid med norsk basepolitikk

- Hadde de amerikanske soldatene hatt eget vakthold, hadde det vært rimelig å kalle det en base, men de er her for å øve. Det har tidligere vært et langt høyere antall amerikanske soldater stasjonert på norsk jord under vinterøvelser, uten at det har vært snakk om et brudd på basepolitikken.