- Kartet dukket bare opp i hodet mitt. Jeg har aldri vært der, og vet ikke hvordan det ser ut, men jeg så plutselig for meg både vannet og skogen, sier Siv Tamlag.

Til vanlig jobber trønderen som salgs- og markedssjef ved Hjerteakademiet og bor i Tvedestrand. Nå har hun funnet to forsvunnede hunder i Trondheim på ett døgn.

- Det hele startet med hunden Bjarne. Hun som eier den er søskenbarnet mitt, og jeg guidet dem til der hunden var. Da hunden kom til rette fikk jeg spørsmålet om jeg kunne hjelpe dem med å finne Borghild også. Jeg sa at jeg kunne gjøre et forsøk, men at jeg ikke kunne garantere noe som helst, fortsetter Tamlag.

- Våknet med et bilde i hodet

Hun påpeker at hun ikke er synsk, men at hun baserer seg på intuisjon og tankens kraft.

- Eieren til Borghild tok kontakt og ga meg hendelsesforeløpet da hunden forsvant, fortalte litt om hva de hadde gjort i forkant, hvor de hadde vært og ga meg et bilde av henne. Jeg lot det synke inn, mediterte litt over det og sov på det over natten. Det er det jeg egentlig gjør. Jeg tar inn energien til hunden og matmor.

Torsdag morgen våknet hun tidligere enn normalt med et bilde i hodet.

- Jeg så for meg både kartet og et bilde av området. Jeg fikk også opp at matmoren var frustrert, forvirret og engestelig. Først jobbet jeg litt med henne. Sendte ut energi som ga henne troen på at hun kom til å finne Borghild. Så fortalte jeg hvor hun skulle dra.

Videre kommuniserte de via tekstmelding. Midt i en dusj følte Tamlag plutselig at eierens adferd var noe av grunnen til at hunden ikke ble funnet.

- Jeg gikk ut av dusjen og sendte henne melding med beskjed om at hun måtte slutte å rope etter hunden, og heller snakke som de tidligere har pleid å gjøre til den. Etter noen dager i villmarken ble hunden skremt av alle lydene. Da hunden hadde kommet til rette igjen fortalte matmoren at det bare hadde gått ti sekund fra de begynte å snakke normalt til de hørte bjeffing bak seg.

Den sjette sans

Tamlag legger nok en gang vekt på at hun ikke er synsk.

- Jeg bruker litt tid på å gruble på det jeg har fått vite og stoler på det jeg får inn. Stemmer det, så stemmer det. Stemmer det ikke, stemmer det ikke. Men jeg spurte henne om det området jeg beskrev stemte med noe de hadde sett der, og det gjorde det. Det rare var at jeg også kunne kjenne hvordan hunden bevegde seg mens de var på vei til stedet.

- Det høres jo sprøtt ut for en som meg som ikke tror på sånt.

- Ja, og det er forstålig. Men det handler om å gjøre seg tilgjengelig. Hørt om den sjette sans?

- Ja?

- Alle kan trene opp den. Noen kan til og med ta inn beskjeder fra de døde, men så langt har ikke jeg trent den opp. Jeg kanaliserer energi, og tror på det jeg tror. Jeg sier klart at jeg ikke kan garantere noe, men gir dem ledetråder. Denne gangen stemte det begge ganger, og da løftet hårene seg på armene mine.

- Er det andre ting du har fått inn på denne måten?

- Jeg kan for eksempel få inn beskjeder direkte til personer i enkelte situasjoner. Tar inn tanker og følelser personen har, og hjelper dem videre. Det handler alltid om valg de må ta, og det er alltid en tanke bak om at de skal komme seg videre på et vis. Men jeg er ikke synsk. Jeg tar bare inn energier og kanaliserer dem videre.