Trondheimsbasen 2017 er den siste utgaven i en rekke dugnadsprosjekter som medlemmer av Slekt og Data Sør-Trøndelag har bidratt med. Selv liker de å kalle basen for «snarveien til slektskilder i Midt-Norge».

– Målet er å gjøre kilder tilgjengelig for folk flest. Mye har kun vært tilgjengelig ved personlig oppmøte på arkivet. Gjennom Trondheimsbasen er flere kilder blitt digitalisert og dermed også tilgjengelige for folk via internett, sier Ketil Figenschou, nestleder i Slekt og Data Sør-Trøndelag.

Ketil Figenschou.

Frivillig innsats

En komplett utgave av folketellingen 1925 for Trondheim med 56 000 personer ble utgitt i 2008. Siden da har stadig flere kilder kommet til.

– Den nye versjonen omfatter rundt 1000 kilder og 2,4 millioner poster, forteller Finn Karlsen. Han har utviklet databasen og står for oppbyggingen. Medlemmer i Slekt og Data Sør-Trøndelag har bistått i registreringsarbeidet og det ligger et betydelig antall timer av frivillig innsats bak lanseringen.

Kilde for slektsforskere

Den nye utgaven av Trondheimsbasen inneholder blant annet kirkebøker, folketellinger, sjømannsprotokoller, kirkegårdsregistre og dødsfallsprotokoller.

– Trondheimsbasen er en samling av avskrifter fra en lang rekke kilder som er interessante for slektsforskere. Den er ikke ment å være en kilde i seg selv, men et søkeverktøy mot kildene. Dersom man finner interessante treff ved søk, skal man gå til den originale kilden og bruke opplysningene som finnes der. Avskrifter vil alltid kunne inneholde feil og det vil ofte være opplysninger i den originale kilden som ikke er med i avskriftene, forteller Finn Karlsen.

Han er også mannen som i NRK-serien «Hvem tror du at du er» løste slektsgåtene til Kari Bremnes og Ingrid Lorentzen.

Finn Karlsen har gjort mange dypdykk i ulike arkiver gjennom årene.

Fikk «uekte barn»

Karlsen trekker frem fangeprotokollene fra tukthuset i Trondheim i tiden 1846–1876 som spesielt interessante. Fra disse funnene vil han selv fortelle historien om Nikoline Moe, ungjenta som ble dømt til ni års straff på tukthuset da hun fikk et «uekte» barn som døde under fødselen. Moe var født i 1852 og var 19 år gammel da hun ble satt inn på Tukthuset i 1872 etter endelig dom i Høyesterett. Bakgrunnen for dommen var at hun ble beskyldt for å ha forårsaket barnets død. Etter at hun slapp ut av fengslet stiftet hun familie. Da hun døde i 1932 hadde hun en stor familie, forteller Karlsen.

Tukthuset i Trondheim er landet eldste institusjonsbygg og var opprinnelig reist som oppdragelsesanstalt eller tukthus for såkalte «løse individer», men fra 1788 og helt frem til 1971 fungerte bygningen som fengsel og arbeidsanstalt, samtidig som den i perioden 1737 til 1830 var kurstue for radesyke (syfilis) og soldater, ifølge Wikipedia. Det var også her Nikoline Moe satt fra 1872 etter å ha fått et «uekte barn» som døde etter fødselen.

Det hele foregår på Arkivsenteret på Dora torsdag 5. januar klokken 18.30. Trondheimsbasen 2017 er et dataprogram som kan kjøpes, enten på cd eller ved å laste det ned på nett.