- Det her er en bra start, men det er fortsatt store deler av sykkelnettet som ikke er undersøkt, sier Richard Liodden Sanders, leder i Syklistenes Landsforening i Trondheim.
I tirsdagens formannskap legges rapporten «Skaderegistrering sentrale gang/sykkelveger i Trondheim» frem. I den er åtte sentrale strekninger på 27 kilometer av den totalt 100 kilometer kommunale delen av hovedsykkelveinettet undersøkt (se faktaboks).
Her har det åpnet ny snarvei
- Ikke overraskende
I rapporten heter det at 18 prosent, eller 17.000 kvadratmeter av den undersøkte veien er skadet. Eller med andre ord: fem av 27 kilometer holder ikke kravene etter ønsket standard.
- Det er ikke overraskende. For det er ikke ukjent at det står veldig dårlig til på flere sykkelveier. Men derfor er det også veldig bra at kommunen har begynt å klassifisere skadene på vegene, sier Sanders.
For å utbedre skadene er det anslått en kostnad på cirka 29 millioner. Rådmannen ber politikerne søke midler fra Miljøpakken og innenfor de ordinære rammene til kommunes investerings- og driftsbudsjett for at dette blir gjort innen fire år.
- Saltet ødelegger syklene og vinterføret
- Flere syklister klarer ikke å håndtere sykkelen
Uheldig
Rådmannen skriver: «For å unngå at skadene skal utvikle seg videre og for å kunne drifte etter de krav som stilles til GsA standard (Bar veg standard med økt frekvens på brøyting og bruk av salt som friksjonsmiddel. Skal være utført senest 2 timer etter en værhendelse, journ.anm), må disse skadene istandsettes. Et dårlig vegnett med krakeleringer, sprekker og lignende bidrar til økte driftskostnader ved snørydding og fører til økte saltmengder for å kunne tilfredsstille friksjonskravene. I tillegg er hull og sprekker uheldig for sikkerheten til gående og syklende.»
Sprekker
Skadetypene som er registrert er langsgående sprekker, tversgående sprekker, krakeleringer, slaghull og overflateskader. Årsaken er ifølge rapporten blant annet telehiv, ustabilt bærelag, for tynt dekke, dårlig utførelse, mangelfull drenering, svake kanter og dårlige dekkeskjøter. Alvorlighetsgraden på skadene er delt inn i tre kategorier: Liten, middels og stor, hvor hovedvekten av skadene er karakterisert som middels, og må utbedres innen to-tre år.
- Menn på sykkel ønsker å konkurrere med seg selv
Øyaruta verst
Av de åtte rutene er skadeomfanget størst på Øyaruta, hvor over en tredjedel av strekningen er skadet. Så følger Tyholtruta (24 % er skadet), Elgeseterruta (13 prosent), Bromstadruta (11 prosent), Stavneruta (10 prosent), Temperuta (8 prosent), Møllenbergruta (2 prosent) og Flatåsruta (0,4 prosent).
Rutene Bromstad, Tyholt, Elgeseter, Øya, Møllenberg og Flatåsen er bygget 1950-, 60- og 70-tallet, og dermed under helt andre forutsetninger enn dagens krav. Det pekes blant annet på tynnere dekkelag, og at det i dag brukes tyngre driftskjøretøy på sykkelanleggene som årsak til skadene. I tillegg ble veiene bygget uten drenssystem.
Men det som er mer bekymringsfullt ifølge rådmannen er hva som er i ferd med å skje i sykkelanlegget i Tempevegen. Anlegget er bygget i årene 2011-2015, men viser allerede tegn på langsgående sprekker og noen setningsskader.