Denne uken ble det kjent at Trondheim kommune har satt i gang tiltak etter en rekke alvorlige hendelser, inkludert selvmord og selvmordsforsøk blant ungdom.

I et brev til alle med barn i grunnskolen skriver kommunen om den veldig populære Netflix-serien, som omhandler Hannah (17). Hun tar sitt eget liv og etterlater seg kassettopptak der hun peker på 13 grunner til det. «Svært mange elever i ungdomsskolen ser på serien og er opptatt av den. Vi vet at barn helt ned i 4. klasse følger med,» skriver kommunen.

Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging hevder selvmord blir fremstilt på en endimensjonal måte i serien.

- Krenkelsene hun opplever blir fremstilt som hele motivet. Selvmord er alltid mer sammensatt enn dette, sier forskeren.

- Bryter med råd

Han påpeker at psykiske problemer er den vanligste årsaken til selvmord.

- Det er ikke fokus på psykiske problemer i serien og det burde vært nyansert på en bedre måte. Det er viktig å få frem at slike problemer er noe man kan gjøre noe med. Man må få frem at selvmord ikke er en god løsning, sier Walby.

Han mener også at serien ikke burde gått inn på metode for selvmord, og at dette bryter med Verdens helseorganisasjons råd. I en episode forsøker også Hannah å få hjelp fra en rådgiver på skolen, men uten at hun får den hjelpen hun trenger. Walby mener fremstillingen er uheldig.

- Et bilde mange kanskje har av hjelpeapparatet i Norge, er at det er lange køer for å få hjelp. Men det er mulig å få god hjelp kjapt, det er ikke mangel på det. Barn og unge som sliter, kan for eksempel snakke med foreldre, lærere eller helsesøstre som hjelper dem videre, sier han.

Forsker Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging er sterkt kritisk til serien «13 gode grunner».

De unge i Ungdommens bystyre mener den omstridte serien «13 Reasons Why» er viktig, men at den har problematiske sider ved seg

Henvendelser fra hele landet

Organisasjonen Voksne for barn har fått henvendelser om serien fra flere steder i landet.

- Kontakten har ikke handlet om konkrete selvmordsforsøk eller selvmord, men det kan se ut som om serien kan ha innvirket på barns tanker om selvmord, sier fagkoordinator Kari Næss.

Også hun er kritisk:

- Serien er ikke basert på forskning og kunnskap om selvmord. Intensjonen er sikkert god, og det er bra at underholdningsbransjen tar opp selvmord og skaper refleksjon, men etter vårt syn behandler de temaet på en overfladisk måte. Avslutningsbudskapet om at kjærlighet vil kunne forhindre selvmord, er en romantisering av kjærlighetens kraft og ikke minst en bagatellisering av hvor alvorlig det er å være suicidal, sier Næss.

Hun anbefaler foreldre å se på serien sammen med sine barn og ha en spørrende og undrende holdning i samtale med barnet.

Netflix om serien

En talsperson for Netflix i Norge skriver i en e-post til Adresseavisen at serien behandler sensitive tema.

- Fra starten har det vært advarsler i begynnelsen av de tre mest grafiske episodene, et ettershow som heter «bakgrunnene», som går dypere inn i noen av de vanskeligere temaene som er portrettert, og en nettside som hjelper personer med å finne lokale ressurser for hjelp til mental helse, skriver de blant annet.

Netflix skal nå legge inn ekstra veiledning i begynnelsen av første episode.

- I tillegg har vi foreldrekontroll for alle seriene våre. Vi har fått tilbakemelding på at serien har åpnet en dialog mellom foreldre, tenåringer, skoler og personer som jobber med metal helse rundt om i verden. Vi håper at den fortsetter å være en katalysator for samtaler om disse viktige temaene, heter det i e-posten.

Netflix skriver i en e-post til Adresseavisen at de ikke har en kommentar til kritikken fra ekspertene.

- En viktig bok

Serien er basert på en bok fra 2007 med samme navn. Den kom på norsk i 2011, og det siste opplaget, med bilder fra Netflix-serien, kom ut i vår. Camilla Brønnich Eikeland er redaktør i Forlaget Vigmostad & Bjørke, som gir ut boka.

- Dette er en viktig bok, fordi den tar for seg utfrysing og utenforskap. Jeg mener den beskriver de sosiale mekanismene mellom ungdom på en sterk måte. Der boka er nøktern og ikke går inn i detaljerte skildringer av selvmordet, er serien grafisk i sin fremstilling. Tv er, som medium, sterkere enn bok og de visuelle inntrykkene er massive. Vi hadde forventet en sobrere behandling av boka i tv-serien, sier hun.

Hun sier de ikke ville gitt ut boka hvis de hadde oppfattet den som selvmordsforherligende, eller ment at den ga risiko for smitteeffekt.

- Jeg mener vi ikke skal ha for stor berøringsangst når det gjelder å omtale «13 Reasons Why». Temaer som selvmord og selvmordstanker bør ikke ties i hjel. Ungdommer snakker om dette med hverandre, nettopp derfor bør voksne snakke med ungdommene. Jeg oppfordrer både foreldre lærere og andre voksne til å lese boka sammen med ungdommene, stoppe opp underveis og diskutere, sier hun.

Salget av boka har gått opp etter at serien ble lansert og figurerer på topplisten over mest solgte bøker i Trondheim.

Camilla Brønnich Eikeland, sjefredaktør for barne- og ungdomslitteratur i Forlaget Vigmostad & Bjørke