– Vi gikk gjennom parken sammen med andre som var på vei hjem fra Coldplay-konserten, da vi plutselig hørte rop i det fjerne. Vi trodde først at det kunne være noen som tullet, og tenkte ikke så mye over det, forteller Hermundsgård. Men ropene ga seg ikke. Det var noe som ikke stemte. Vennegjengen bestemte seg derfor for sjekke hvor ropene kom fra.

– Vi begynte å bli redd for at det kanskje var en voldtekt, for det var så mange rop, sier Hermundsgård, som til vanlig bor i Trondheim.

Løp mot skrikene

De begynte å løpe mot der hvor skrikene kom fra, og langs ett av de mange vannene i parken møtte de to jenter, rundt 17 år gamle, som sto i vannkanten.

Les også: Da Eirik sluttet å puste, reddet foreldrene livet hans på kjøkkenbenken

– Det ligger noen i vannet, ropte de to jentene. Vel 20 meter ut i vannet lå en kvinne på ryggen og ropte etter hjelp. Mellom kvinnen i vannet og vannkanten var det høyt og tykt siv i et gjørmete våtmarksområde. Mens ektemannen til Hermundsgård løp for å hente hjelp og ringe etter ambulanse, slo de andre seg gjennom det tykke sivet for å nå vannkanten samtidig som de ropte etter kvinnen og lyste med mobiltelefonene for å vise henne hvor de var.

Les også: - Det var som tatt ut av en scene i en krigsfilm

– Når vi kommer oss gjennom sivet ser vi plutselig at kvinnens hode går under vann. Og da kjenner jeg det i magen. Dette er reelt. Vi kan ikke bare stå her, uten å prøve å redde livet hennes, husker Hermundsgård.

Redd for å bli dratt under

Hun tok av seg festivalstøvlene og strikkejakken og la på svøm. Hermundsgård var redd for at hun kunne bli trukket under vann dersom kvinnen fikk panikk og grep tak i henne, og hun bestemte seg derfor for å være tydelig og bestemt når hun kom frem til kvinnen.

– Hei, jeg heter Margit, og jeg kommer og henter deg. Strekk ut kroppen så langt du klarer, så skal jeg dra deg i land, sa jeg strengt til henne. Men det hjalp nok meg like mye som det hjalp henne å si høyt hva som skulle skje. Kvinnen var helt rolig, og gjorde akkurat som jeg sa. Hun var kjempeflink, sier Hermundsgård.

Les også: - Det er en forferdelig hendelse som jeg er glad endte bra

Med tommelen og pekefingeren holdt Hermundsgård et såkalt pinsettgrep i skulderen til kvinnen og trakk henne mot land. Fremme ved vannkanten tok hun grep rundt livet på kvinnen og trakk henne opp.

– Hei. Det er mye koseligere å hilse på deg her, sa jeg til henne når vi lå på land. Kvinnen skalv og gråt. Hun var beruset, og husket ikke hvordan hun hadde havnet i vannet, forteller Hermundsgård.

Ring 113

Hjemme i Trondheim har Hermundsgård fått tid til å bearbeide inntrykkene fra hendelsen i fjor sommer.

– Det å havne i vannet kan skje den beste. Hadde ikke vi stoppet opp og lyttet til skrikene, ville vi kanskje avfeid det som rop fra noen som hadde det morsomt. Det viser bare hvor viktig det er å bry seg. At vi skal sjekke om de rundt oss har det bra. Å spørre én gang for mye er bedre enn å ikke spørre i det hele tatt, sier Hermundsgård.

Les også: - Vi er her for å skape trygghet

Hermundsgård mener at alle kan bidra til å redde liv. Kan du ikke svømme eller utføre hjerte- og lungeredning, så kan du ringe 1-1-3 eller snakke med den som trenger hjelp for å bevare roen.

– At det var vi som reddet kvinnen fra drukningsdøden er ikke så sikkert, men vi fikk henne i alle fall opp av vannet. Vi turte å gjøre noe. Det viktigste er å vise at man bryr seg, og at man bidrar med det man kan der og da, sier Hermundsgård.