Kan dette være de siste vipene i Trondheim?

Hun har berget eggene. Nå er tre unger ute, og den fjerde på vei. Men klarer vipa i Okstadbakken å beskytte ungene?

Nyfødt: De er godt kamuflert, de nyklekkete vipeungene på byggåkeren til Grim Okstad.Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Mange forbinder lyden av vår med vipa. Også for bonden Grim Okstad er vipa et fast vårtegn. Men mer før enn nå. Vipebestanden har gått kraftig tilbake. De siste 20 årene er den redusert med rundt tre fjerdedeler. Den er nesten ikke å høre lenger.

- Før de trakk sørover, kunne 50 – 60 viper ses samlet i Tonstadkrysset. Men det er mange år siden jeg har sett, sier Okstad.

Bonden som nå er blitt kårkall på Okstad Vestre i Okstadbakken, gjør alt han kan for å verne vipene i hekkeperioden. Det har han alltid gjort. Og foreldrene hans før ham. På Okstad Vestre har de alltid merket seg hvor på jordene vipa har bygget reir, og merket reirene tydelig slik at de kjører utenom fuglene når det sloddes og sås om våren.

Vårtegn i Okstadbakken

HER KAN DU HØRE VIPESANG. Kilde: xeno-canto.org


Fire egg per reir

- Antallet vipereir har variert. I fjor hadde vi bare ett, i år har vi fem spredt på forskjellige jorder. Som regel er det fire egg i hvert reir.

Fire av reirene er allerede tomme. Når eggene er klekket, er vipemora rask med å berge ungene til en mer beskyttet plass, forteller Okstad.

Men i ett reir, bare få titalls meter fra E6 og intens trafikkstøy, er en vipe i en kritisk fase. Ungene hennes er akkurat på vei ut av eggene. Tre er synlig, mens en fortsatt befinner seg i egget.

- Glad for bønder som Okstad

- Stor honnør til Okstad for at han tar hensyn til vipa på denne måten, sier Kjetil Aadne Solbakken, Generalsekretær Norsk ornitologisk forening (NOF).

- Mange bønder gjør som Okstad, men en god del gjør det ikke. Det er flere grunner til at vipa nå er rødlistet som sterkt truet. Industrielt landbruk er en av årsakene. For en vipe er det vanskelig å lykkes med hekking når det harves, sås og sprøytes på jordene.

Brekstadfjæra: En tragedie for fuglelivet

Få viper igjen i Trondheim

Vipekolonien i Okstadbakken og Tonstad-området er en av ytterst få i Trondheim, forteller Solbakken. Ved golfbanen på Byåsen finnes noen viper. På Tunga har det vært en koloni, men der er vipene nå i ferd med å forsvinne.

Les om hissige fugler på havstein golfbane.

Rødreven er også en stor trussel for vipene, den spiser meget gjerne egg og fugleunger.

At fjærene og våtmarksområdene som vipene bruker til rasting og overvintring bygges ned bit for bit, medvirker også til bestandsnedgangen. Det samme gjør nedbyggingen av «matfatene» som dammer, grøfter, åkerkanter og fuktdrag. Om vinteren stikker vipene sørover, gjerne til Frankrike, Spania og Storbritannia, og i Frankrike er det lovlig å drive jakt på vipa, forteller Solbakken.

- På fjellmyrer og våtmarker der det hekker viper, ser vi fortsatt en del fugler. Det er i jordbruksområder vi først og fremst ser tilbakegang i bestanden. Vipene har mange naturlige fiender, det har den alltid hatt og det er lett å skylde på rev og andre predatorer. Men nå er vipene inne i en kraftig negativ trend, sier Solbakken.

Politiker mener at fuglene kan flytte på seg.

- Hva kan folk i alminnelighet gjøre for hjelpe vipa?

- Hvis du oppdager viper i nærheten der du ferdes, må du for det første passe på at du selv ikke forstyrrer dem. Det går også an å snakke med grunneierne og forsikre deg om at de er klar over de hekkende vipene og at de tar hensyn til dem. Det er viktig å bry seg om naturen og livet rundt oss. Kanskje kan vi få vipebestanden til å ta seg opp igjen, sier Solbakken.

- Artig å følge med på vipelivet

Grim Okstad oppfordrer klart sine landbrukskolleger til å gjøre det samme som ham.

- Å sette av en liten plass til vipereiret koster ingenting. Minimalt med avling går tapt. Vipene venner seg fort til traktoren. Jeg har kjørt bare en meter fra uten at vipa har forlatt reiret. Dessuten er det artig å følge med på vipelivet, sier Okstad.

En observasjonen han har gjort er hvordan vipa omhyggelig legger vingene over ungene for å beskytte dem og ikke bygger reir nær bebyggelse eller skogkanten. En annen hvordan hannene holder seg litt på avstand, men er på vakt og jager måsene så fort de prøver å innta jordet. Biler og trafikkstøy bryr vipa seg ikke om, for det er en kontrollerbar forstyrrelse.

- Hadde vi ikke tatt hensyn til vipene, ville ikke årets fem reir vært her nå, sier Okstad.

Karl H. Brox: Men fugler vil vi også ha

Slik kan du beskytte vipa
  • Merk reiret med en tynn pinne (ikke egnet sittested for sjur og kråke) et par meter fra reiret, slik at en ikke uforvarende kjører over reiret når en arbeider med jorda.
  • Dekk reiret med ei bøtte eller plast (bare ei kort stund) når det skal spres møkk.
  • Reir kan flyttes noen få meter ved å ta en spade under reiret ved pløying eller liknende. Legg det helst tilbake etterpå.
  • Når gresset skal slås er det bra å starte i midten og arbeider utover slik at ungene få rømme unna. Spar helst litt gress i kantene der ungene kan gjemme seg.
  • Kilde: Norsk ornitologisk forening (NOF)
Verner vipene: Grim Okstad og foreldrene hans før ham, har merket seg vipereirene og unngått å kjøre over dem med traktoren. Vipene på Okstad er blant de ytters få gjenværende i Trondheim.
            (Foto: Håvard Jensen)

Verner vipene: Grim Okstad og foreldrene hans før ham, har merket seg vipereirene og unngått å kjøre over dem med traktoren. Vipene på Okstad er blant de ytters få gjenværende i Trondheim.Foto: Håvard Jensen

Utrydningstruet: De fleste reirene på Okstad er allerede tomme. Eggene er klekket og ungene forhåpentlig reddet i sikkerhet av vipemor.
            (Foto: Håvard Jensen)

Utrydningstruet: De fleste reirene på Okstad er allerede tomme. Eggene er klekket og ungene forhåpentlig reddet i sikkerhet av vipemor.Foto: Håvard Jensen

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?