24. september i fjor var det 100 år siden Olav Gjærevoll ble født. I den forbindelse foreslo Geir Waage (Ap) å hedre botanikeren og politikeren med å oppkalle et sted, en gate eller en plass etter ham.
Rådmannens forslag vraket
Rådmannen har kommet med flere forslag til områder hvor hans navn kunne hedres, deriblant parkeringsplassen mellom Vitenskapsmuseets bygninger Gunnerushuset og Suhmhuset som det ble innstilt på.
Men den ble vraket av kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen. Flertallets seks stemmer, med Ap i spissen, vil at Museumsplassen blir «Olav Gjærevolls plass».
Men ettersom Høyres to representanter og Venstres ene stemte imot, tas saken opp i formannskapet onsdag.
Museumsplassen er i dag et innarbeidet navn på den lille parken nord for Vitenskapsmuseets hovedfasade. I parken på Museumsplassen finner vi også skulpturen av Cissi Klein.
Gjærevolls datter om faren
Bygde opp museet
Waage håper formannskapet støtter komiteen.
- Olav Gjærevoll nærmest bygde opp vitenskapsmuseet, og hadde sitt virke der. Det er helt rett at han får en plass oppkalt etter seg i nærheten. Og det holder ikke med en parkeringsplass slik som rådmannen innstilte på, sier Waage.
Rådmannen begrunner sin innstilling – om ikke å bytte ut Museumsplassen med et annet navn – at det må sterke grunner til for å fjerne et etablert stedsnavn.
Ordfører i to perioder
I saksfremlegget heter det også at: «Ingen stedsnavn bør fjernes med hensikt å ta i bruk et annet stedsnavn, ei heller bør de endres på med mindre gode grunner taler for det (for eksempel at det eksisterende navnet har blitt et problem). Dersom man ønsker å innføre et nytt navn på bekostning av et eksisterende vil det i tillegg være svært utfordrende å gjøre nødvendige avveininger for å beslutte når et stedsnavn er viktig nok til å bevares eller når det ikke er viktig nok til at det kan utgå.»
Gjærevoll var medlem av bystyret i Trondheim i et kvart hundreår og var ordfører i to perioder (1958-63 og 1980-81) for Arbeiderpartiet. I 1972 ble han Norges og verdens første miljøvernminister. Han ble bestyrer ved botanisk avdeling ved Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1947, og professor i botanikk ved Universitetet i Trondheim fra 1958 til han gikk av med pensjon i 1986.