For 2000 år siden hadde Norge en jernproduksjon. Flere tonn med jern ble eksportert fra Trøndelag. Bergingeniør og professor emeritus Arne Espelund forteller om hvordan jernet ble utvunnet og hvordan det ble produsert i et samfunn hvor velstående bønder hadde mange treller.

I 2008 ble den pensjonerte NTNU-professoren, som har viet store deler av livet til arbeidet for å dokumentere og spre kunnskap om jernvinneanlegg og tidlig jernproduksjon i Norge, klar over et interessant funn i Semlach i Kärnten i Østerrike. Jernvinneanleggene som ble funnet der lignet påfallende mye på anleggene som Espelund og kolleger har funnet i Trøndelag.

– Noricum og Trøndelag fremstår som to «øyer» som har hatt en meget avansert teknikk, og beholdt den som en hemmelighet. Det er ganske fantastisk at her i Trøndelag ble samme teknikk brukt i 800 år, den var så overlegen. De ødela også de fysiske restene etter smeltingen, slik at ingen skulle få tak i driftshemmelighetene, fortalte Espelund i et intervju med Adresseavisen i 2016.

Den utgravde slaggropa i jernvinneanlegget på Heglesvollen i Levanger. – Den var som en septiktank, som tok i mot flytende slagg, som hadde oppstått i ei sjakt over bakken, forteller Espelund. Foto: Arne Espelund

– En måte å leve livet på

Han fikk et reisestipend og har nå utvekslet fagkunnskaper med kolleger, gjennom reiser og foredrag i Brno i Tsjekkia og i Wien i Østerrike. Nylig kom han tilbake fra en konferanse i Praha.

– Hva er det alt dette jernet og metallet har tilført livet ditt? spurte vi da Espelund ble intervjuet i denne spalten vinteren 2016.

– Det har blitt en måte å leve livet på. Det har gitt meg et nettverk av venner og kjente og masse trivelige opplevelser. Det har vært så mange spørsmål hele veien og det å være nysgjerrig har hele tiden vært en drivkraft, sa Arne Espelund. Foredraget holdes i Sellanraa bok & bar torsdag klokken 18–19.

En jernlupp på 17 kilo ble funnet på Akset på Hitra. En slik er antatt å være typisk for jern fra indre Trøndelag i eldre jernalder. Foto: ARNE ESPELUND

Fortsetter med kroppen

For dem som vil ha mer viten er det mulig å gå direkte over til kulturtorget i folkebiblioteket hvor temaet er «Død kropp, ny viten? – Fra disseksjonens kulturhistorie til moderne medisinske metoder». I forbindelse med den omstridte utstillingen «Body Worlds Vital» har Vitenskapsmuseet invitert forfatter Espen Stueland, professor i anatomi Jostein Halgunset og ekspert i MR-teknikker Beathe Sitter, til å en samtale om hvordan kroppen er, og har vært, et viktig utgangspunkt for kunnskap og kulturelle forestillinger. Samtaleleder er Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen. Samtalen starter klokken 19.

Nerver: Tyske Angelina Whalley er lege og kurator for utstillingen «Body Worlds Vital». Her viser hun fram et helt ekte nervesystem og forklarer viktigheten av solar plexus. Foto: Richard Sagen