- Støyskjermene popper opp overalt i Trondheim. De skal bidra til å redusere støy, men samtidig ser det helt forferdelig ut, sier Trond Åm.
Til torsdagens bystyremøte stiller Venstre-politikeren spørsmål til ordføreren om hva som kan gjøres for å hindre at støyskjermer blir et alt for dominerende innslag i Trondheim, og om det kan brukes andre løsninger som i større grad tar helhetlige hensyn for den videre utviklinga av Trondheim by.
LES DENNE: 656 dager med veistenging er over
Enkleste løsning
- Jeg forstår at det i noen tilfeller er nødvendig med støyskjermer. Men det er åpenbart at støyskjermer er i strid med andre viktige mål for utviklinga av en god by, mener Åm, og sier den utstrakte bruken av støyskjermer i Trondheim vitner om at man velger enkleste løsning for å oppnå kortsiktige mål om skjerming fra støy.
Er du enig med Åm i at støyskjermer ser forferdelig ut? Ja Nei Det tenker jeg ikke på Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Er du enig med Åm i at støyskjermer ser forferdelig ut? Ja 52% Nei 28% Det tenker jeg ikke på 20% Du har allerede stemt 2514 stemmer
Han peker på flere steder i Trondheim, deriblant Holtermannsveien og Dybdahls vei, hvor han mener støyskjermer er direkte ødeleggende for muligheten til å utvikle gode byrom.
Bygger gigantiske støyskjermer
Byutvikling
- Gode byrom er et erklært mål for byen. Støyskjermer gjør gateløp mindre attraktive som oppholdssted for gående og syklister, de er lite pene, og de bidrar til å stykke opp i områder hvor det burde være et mål å knytte sammen for å oppnå en levende by. I mange tilfeller virker det åpenbart at andre løsninger enn støyskjerm hadde egnet seg bedre som helhetlig grep for byutvikling, sier han.
Han forstår at andre løsninger sikkert ville kostet mer og vært mer arbeidskrevende
.
Bygning som støyskjerm
- Men skal vi utvikle byen må vi tenke litt på andre muligheter, sier han.
- Som hva da?
- Trafikkreduksjon er selvfølgelig det beste, men det er jo mulig å bygge på andre måter. Hvorfor kan man ikke tenke seg at selve bygget fungerer som en støyskjerm som vi ser i flere andre byer. Det jeg først og fremst vil ha svar på er om andre tiltak mot støy er vurdert, eller om støyskjermer brukes slik at Statens vegvesen får gjennom sine målkrav, uten at man vurderer opp imot andre hensyn og mulige tiltak, sier Åm.
Politisk ansvar
Han mener det er et problem at de ulike etatene og hensynene i byutviklinga ikke snakker sammen for å gi helhetlige løsninger.
- Vi politikere har også et ansvar, og bør faktisk tenke på hva vi sier ja til når vi vedtar noe som innebærer støyskjerming. Vi bør debattere det mer, og jeg håper vi får til det med dette utspillet, sier Åm.
Les kronikken: Veitrafikkstøy - et miljøproblem som bare vokser
Bromstadvegen
- Hva med dem som allerede er oppe?
- På lang sikt er det sikkert mulig å gjøre noe med dem også, men først og fremst gjelder dette nye tiltak. I den nylig vedtatte reguleringa for Bromstadvegen er det lagt inn støyskjermer, uten at dette så vidt meg bekjent er diskutert politisk. Det sier seg selv at det vil være krevende å omforme store forstadsområder til attraktive byområder, slik fortettingspolitikken legger opp til. Så det vil ta tid, og kreve mange grep. Men desto viktigere er det at vi ser tiltak i lys av hva vi ønsker å oppnå på sikt. Vi kan ikke bare gå for den løsningen som løser kortsiktige behov her og nå. Det viser seg ofte å slå tilbake på oss ved neste korsvei, sier Åm.
Over 30 kommunale støyskjermer
Ifølge Trondheim bydrift er det cirka 32 støyskjermer som er kommunale. Disse utgjør mellom 2,3-2,5 kilometer. Det er ifølge bydrift relativt lite tall da kommunale veger har lav hastighet, eller det er ikke plass å bygge støyskjerm, selv om støyproblemet eksisterer. I tillegg kommer riks og fylkesveier, som for eksempel Omkjøringsveien, E6 og Dybdahls vei.