Innledende bemerkninger

Jeg har etter beste evne forsøkt å «oversette» Adresseavisens førsteutgave til vår egen tids norske språkform. Men det er en del ord og uttrykk i «originalen» som er så vidt gammelmodige og/eller lite brukt i dag, at jeg synes at det er nødvendig å ledsage «oversettelsen» med noen tilleggsopplysninger.

Les hele oversettelsen her

Når jeg f. eks. har «oversatt» ordet «Efterretninger» i avisens navn med «opplysningsblad», er det fordi ordet «etterretning» i våre dager som regel blir assosiert med spionasje, overvåkning o. l., noe det ikke ble på 1700-tallet. Jeg har også valgt å foreta en urimet «prosagjendiktning» av innledningsdiktet og de åtte verselinjene på slutten av artikkelen «Avis-Discours», da jeg ikke har noe ønske om (eller evne til) å opptre som poet.

I tillegg har jeg tatt med noen personalhistoriske opplysninger om de av byens borgere som er nevnt i avisens førsteutgave.

Opplysninger vedr. innledningsdiktet

Uttrykket «Momi Dom» (i 7. strofe) henspiller på at Momos i den greske mytologi var guden for kritikk og påtale av mangler. Han representerte den personifiserte kritikksyke. Jeg har derfor valgt å «oversette» dette uttrykket med «kritikksykens guds dom».

Uttrykket «med Billighed» (i 10. strofe) betød på 1700-tallet «rimeligvis», «sannsynligvis» o. l.

Ordet «Vittig» (i 22. og 25. strofe) betød på 1700-tallet «forstandig», «innsiktsfull» o. l.

Signaturen M. N. under diktet står selvsagt for Adresseavisens grunnlegger, Martinus Lind Nissen (1744-95).

Opplysninger vedr. overskriften «Bekiendtgiørelse»

Jeg har «oversatt» tittelen «Stifsbefalingsmann» med «fylkesmann» og sløyfet ordene «Høy-Velbaarne» og «Hr.», da ingen offentlig kunngjøring i dag ville inneholde slike «pynteord». Diderich Otto von Grambow (1732-73) var stiftsbefalingsmann i Trondheim (d. v. s. fylkesmann) i det (udelte) Trondhjems amt (d. v. s. Trøndelag fylke) i årene 1766-72.

Uttrykket «Ciceronis Stiil» betegner skriftstørrelsen Cicero, som er 1/5 større enn Korpus og 1/7 mindre enn Mittel.

Jeg har «oversatt» institusjonen «Magistrat» med «byrådet», og også her sløyfet «pynteordene» «Høy- og Velviise», av samme grunn som nevnt ovenfor. Magistraten ble på 1700-tallet oppnevnt av kongen, og bestod av byens råd og borgermestere, som altså var kongelige embetsmenn. Den var byens fremste styringsorgan fram til innføringen av kommunalt selvstyre i 1837.

Jeg har «oversatt» ordene «beste» og «ringere» med «førsteklasses» og annenklasses».

En «Giød-Kalv» var en kalv som var blitt fôret/fetet opp til slakt.

En «Spee-Kalv» var en nyfødt kalv.

«Mellem-Flæsket» var det flesket som lå mellom bogen og skinken.

Opplysninger vedr. overskriften «Markeds-Dages Oprindelse»

Ordet «Træ-Bismere» betegner et veieredskap (en stangvekt) av tre, som fra ca. 1700 gradvis ble avløst av bismervekter av jern. Den minste veieenheten på bismervekten var mark, og dette ordet betød trolig opprinnelig en merkestrek på en bismervekt, slik som det blir omtalt i artikkelen.

Artikkelens forklaring om at ordet markedsdag har sitt utgangspunkt i vektbetegnelsen mark er derimot feilaktig. Ordet marked kommer via gammelfransk (marcet/marchiet) fra det latinske ordet mercatus, som betyr handel eller marked. Mercatus er avledet av merx/mercis, vare, et ord som ikke er sikkert forklart, men som kanskje er lånt fra etruskisk, og som også har gitt oss lånordene merkantil, merkantilisme og kommersiell m. fl., foruten Merkur, navnet på planeten og den romerske guden for handel og samferdsel.

Artikkelens opplysning om at myntenheten mark «kun var en fingeret Myndt, som ikke var til førend Kong Christian den 3die Ao. 1506 lod slaae heele Markstykker», er også feilaktig. Christian III ble født i 1503, og var altså bare 3 år gammel i 1506. Han ble konge i 1534/35 og døde i 1559. Den myntreformen som omtales ble riktignok gjennomført under Christian III, men først i 1544, da det, som opplyst i artikkelen, ble bestemt at det skulle gå 3 mark på 1 riksdaler. Marken var heller ikke «en fingeret Myndt» helt fram til 1544. Det ble slått markmynter i Nord-Tyskland allerede i årene like etter 1500, og Norges siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson (erkebiskop 1523-37) var trolig den første som slo slike mynter i Norge.

Opplysninger vedr. overskriften «Vexel-Cours»

Jeg har «oversatt» ordet «Vexel-Cours» med «valutakurs», d. v. s. prisen på disponible fordringer, som er betalbare i fremmed mynt (valuta), slik som den kommer til uttrykk ved børsenes offisielle notering.

Opplysninger vedr. overskriften «3 Søndag efter Trinitatis prædiker formodentlig»

Jeg har «oversatt» ordene «3 Søndag etter Trinitatis» med «tredje søndag i treenighetstiden», som i dag er Den norske kirkes offisielle betegnelse på denne søndagen, og «oversatt» ordet «Aftensang» med «kveldsgudstjeneste».

De prestene som preket i Trondheim på denne søndagen i 1767 var:

Til høymesse i Domkirken: Claudius Rhode (1735-90), lærer ved Trondheim katedralskole 1763-70, sokneprest i Åfjord 1770-79, sokneprest i Flakstad i Lofoten 1779-90.

Til kveldsgudstjeneste i Domkirken: Jonas Angell (1742-1828), personellkapellan (d. v. s. hjelpeprest) i Domkirken 1765-71, residerende kapellan i Domkirken 1771-98, sokneprest i Domkirken 1798-1828, konstituert domprost 1808-17, domprost 1817-28.

Til høymesse i Vår Frue kirke: Aage Schavland (1726-68), misjonær blant samene i Lierne 1750-51, personellkapellan i Stadsbygd 1750-58, feltprest i Holstein 1760-63, sokneprest i Ørland 1763-66, sokneprest i Vår Frue kirke 1766-68.

Til kveldsgudstjeneste i Vår Frue kirke: Christian Schnitler (1732-72), personellkapellan i Domkirken 1761-65, residerende kapellan i Vår Frue kirke 1765-72.

Til høymesse i Hospitalskirken: Andreas Porsanger (1735-80), misjonær blant samene i Varanger i Finnmark 1761-64, hospitalsprest i Trondheim 1764-70, sokneprest i Vadsø 1772-80, prost i Øst-Finnmark 1777-80.

I disse samejubileumstider kan det kanskje være grunn til å dvele litt nærmere ved Andreas (eller Anders) Porsanger, da han utvilsomt var den første norske same som tok universitetsutdanning og ble embetsmann. Han var sønn av samiske foreldre i Kjelvik i Finnmark og tok teologisk embetseksamen med gode karakterer i 1761. Han fikk en tragisk livsavslutning: på en reise til København i oktober 1780 omkom han, hans kone og tre sønner ved et skipsforlis utenfor Risør.

Opplysninger vedr. overskriften «Til Kiøbs»

Kjøpmann Just Hansen (ca. 1732-1802) var en av Trondheims større manufakturhandlere i siste del av 1700-tallet, og hadde sin forretningsgård, som ble ødelagt ved bybrannen 24. april 1841, der hvor Olav Tryggvasons gt. 31 ligger i dag. Han var også i en periode sjef for byens ridende borgerkorps.

Kjøpmann Hans Nissen (1727-1807) drev handel med finere kolonialvarer, kjøp og salg av eiendommer og pengeutlån, og hadde sin forretningsgård i Olav Tryggvasons gt. 44 (revet i 1914 og gjenreist på Trøndelag Folkemuseum). Han var en rik mann og eide bl. a. store områder på Kalvskinnet. Han og hans hustru Maren Bøysen, som var barnløse, testamenterte betydelige deler av sin store formue til en stiftelse. Den oppførte i 1850 et arbeidshus ved Leuthenhaven, hvor trengende av begge kjønn skulle gis mulighet til arbeidsfortjeneste. Hans Nissen var for øvrig en bror av Adresseavisens grunnlegger, Martinus Lind Nissen (1744-95).

«Rappee» er grovkornet snustobakk (som åpenbart ble produsert på Island (!) på 1700-tallet).

«Florentiner-Olie» var fin, italiensk olivenolje, som ble eksportert fra Firenzes havneby Livorno.

«Bomolie» var «vanlig» olivenolje, som ikke ble brukt til matlagning.

Opplysninger vedr. overskriften «Bøger»

«Hr. Bang» var Marcus Frederik Bang (1711-89), som var residerende kapellan i Domkirken 1740-69, domprost og sokneprest i Domkirken 1771-73 og biskop i Trondheim 1773-87. Bokens tittel var «Offentlige Taler over Aftensangstexter».

Jeg har valgt å «oversette» «Taler» med «prekener», da boken utvilsomt var en prekensamling.

Svein Henrik Pedersen