I dag er det verdens emoji-dag:

Trondheimsfolket er splittet i synet på hjerte-tegn og smilefjes

- Det er spennende at det nonverbale språket får oppmerksomhet, sier språkforsker.

Hjerter og smilefjes: Kjæresteparet Dag Roar Johnsen og Cecilie Vikor sender mye emojier til hverandre. Foto: Peter Breivik, Adresseavisen

Saken oppdateres.

- Et bilde sier jo mer enn tusen ord, så det kan være lettere å bare bruke en smiley istedenfor å skrive så mye, sier Dag Roar Johnsen (25).

Han og kjæresten Cecilie Vikor (21) står og ser ned i hver sin smarttelefon når Adresseavisen møter dem en overskyet ettermiddag på Solsiden.

Emojier
  • Emojier er grafiske tegn som brukes i digital kommunikasjon, og er en videreføring av emotikoner, eller smilefjes satt sammen av bare tegn. De finnes som ansikter og som objekter, og brukes til å supplere tekst i meldinger og på sosiale medier.
  • Den første emojien ble laget slutten av 1990-tallet av japaneren Shigetaka Kurita.
  • Under den siste amerikanske valgkampen fikk Hillary Clinton oppmerksomhet for å fri til yngre velgere på Twitter med innlegget «How does your student loan debt make you feel? Tell us in 3 emojis or less».
  • Emojien «smilefjes med gledestårer» ble kåret til «årets ord» av Oxford English Dictionary i 2015.
  • I dag, 17. juli, er verdens emoji-dag.

Hun kan fortelle at hun ofte sender ❤, 😃, 😢, 😍 og 😘 , mens han sier han er noe mer sparsommelig, og sender mest til kjæresten, og litt til kompiser.

- Det er lettere å forstå stemningen i en melding hvis den har passende smilefjes. Hvis ikke kan den være vanskeligere å tolke, siden det er en skriftlig samtale, sier Johnsen, som sammen med kjæresten innrømmer at det også ligger litt latskap i det hele.

Vikor tror bruken også er utbredt blant eldre generasjoner.

- Faren min han har begynt å bruke det faktisk. Han bruker mange av de samme som meg, bortsett fra hjertene kanskje, sier hun.

Kan vi se en melding dere har sendt til hverandre?

- Skal vi se da, det er jo altfor mye rart her. Den der, der var det mye, den tar vi, blir paret enige om, etter å ha bladd litt i meldingene på Vikors telefon.

Kjæresteparet viser fram en fargerik melding. Foto: Peter Breivik, Adresseavisen

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Feire eller boikotte?

Brukes ulikt

Berit Skog er førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og har forsket på fenomenet. Hun forklarer at emojier er en språktrend som kom med de sosiale mediene Instagram og Snapchat, der bilder er viktigere enn ord, og at denne ideen dyrkes videre med emojiene. Videre forteller hun at folk bruker emojiene i svært ulik grad, og på ulik måte. Jenter og kvinner bruker det mer enn gutter og menn, og unge mer enn eldre.

- Jenter bruker ❤ mye oftere enn gutter. Gutter bruker derimot 😂 og 😠 i større grad. Det er også klar variasjon mellom land – franskmenn av begge kjønn bruker for eksempel hjerte-tegnet langt mer enn i Norge, så vi er relativt nøkterne her, sier Skog.

Erstatter det nonverbale

Språkforsker Karianne Skovholt tror ikke emojier kommer til å «rasere» skriftspråket. Foto: Privat

Førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Karianne Skovholt, forteller at emojier erstatter de nonverbale elementene i ansikt-til-ansiktskommunikasjon.

- Blikk, pauser, stemmebruk og gester er ressurser som gir signaler om hvordan en ytring skal tolkes, tonefallet i en og samme ytring kan for eksempel skille ros fra kritikk. Emojiene erstatter disse nonverbale ressursene i sosiale medier, og tilføyer et ekstra meningspotensial, sier språkforskeren.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Problemet er at det er lett å taste feil, også når man bruker emojis

-Bare tull

På Solsiden sitter også femtiåringen «Knoph». Han er en del av Trondheims MC-miljø og vil ikke dele sitt fornavn med Adresseavisen. Han syns de populære symbolene bare er noe tull, og at man heller kan ringe i stedet for å sende meldinger med tegn og symboler.

Blir du provosert av emoji-bruken?

- Ja, jeg må si det. Det er vel mest for ungdom. Skal en femti år gammel mann sitte å skrive smilefjes og hjerte-tegn liksom?, spør han.

Han tror emojiene er et forbigående fenomen, og at det bare er et tidsspørsmål før det er nye ting som skjer med kommunikasjonen i sosiale medier. Selv har han ikke planlagt noen feiring av emoji-dagen.

- Jeg skal til Spania jeg, så nei. Men folk er forskjellige, og andre må for all del feire, sier femtiåringen.

Språkforsker Karianne Skovholt bekrefter at mange også bevisst unngår å bruke emojier eller smilefjes.

- Noen synes det er unødvendig, useriøst eller barnslig. I diskusjoner og debatter, fortrinnsvis ledet an av menn, brukes det etter mitt inntrykk lite emojier, sier Skovholt.

Medieforsker Berit Skog påpeker at det kan være et problem at det har gått inflasjon i bruken.

- Hvis det i en melding kan det være smilefjes bak hver setning, eller at en setning ender med tre-fire emojier. Kan det oppfattes som useriøst, sier Skog, som tror at den sterke bruken vi nå ser kommer til å avta over tid og erstattes med med andre språkkoder og gimmicker.

LES OGSÅ: Har du fått med deg Snapchats store oppdatering?

Muntlig språk

Bjørn Yseteng og Eva Bårdsen er begge i syttiårene. De har begge smarttelefoner, og pleide å sjekke dem ofte, også da de var ute på tur. Derfor har de nå begynt å la telefonene ligge igjen hjemme når de er ute og går.

- Det virker som at det ikke er like viktig å skrive eksakt og riktig norsk i tekstmeldinger, og at disse tegnene blir en del av dette muntlige språket, sier Yseteng. Han synes også det er artig når folk skriver på dialekt noe Bårdsen er uenig i.

Eva Bårdsen og Bjørn Yseteng har smarttelefoner, men tar de ikke med på tur. Foto: Peter Breivik, Adresseavisen

Yseteng bruker ikke mye emojier selv, men skriver gjerne en 👍 eller et 😃 .

- Jeg pleier å skrive «klem fra meg», jeg syns det fungerer like fint, sier Bårdsen.

Språkforsker Karianne Skovholt tror ikke emojier kommer til å innta, eller «rasere» skriftspråket.

- Å tilpasse språk etter situasjon er et eget punkt i læreplanen i norskfaget, og lærerne er flinke til å bevisstgjøre elevene sine på hva slags språkbruk som passer i ulike sammenhenger, sier Skovholt, og legger til at det i arbeidslivet og offentlige sammenhenger alltid vil være nødvendig å kunne uttrykke seg godt skriftlig.

Er det et poeng å ha en egen emoji-dag?

- Det fins viktigere ting å feire, men som språkviter synes jeg det er spennende at språket – også det nonverbale – får oppmerksomhet. Det dreier seg jo om hvordan vi kommuniserer, viser respekt for hverandre og skaper relasjoner, sier språkforskeren.

Visste du at den første emojien ble laget for nesten 20 år siden? Se mer i faktaboksen lenger oppe i saken.

Trøbbel mellom operativsystemer

Ståle Grut er journalist og skriver om teknologi og medier i NRK Beta. Han forteller at alle emojier er basert på et slags standard-alfabet, utarbeidet av den amerikanske organisasjonen Unicode Consortium. Deretter er det opp til de ulike produsentene som Microsoft, Facebook, Apple og andre å designe sine versjoner av symbolene. Derfor kan de samme emojiene se annerledes ut for sender og mottaker hvis en av dem har en Android-telefon og den andre en iPhone.

Studien «"Blissfully happy" or "ready to fight": Varying Interpretations of Emoji» (ekstern lenke) fra Universitetet i Minnesota, konkluderte i fjor med at ulikt emojidesign hos de ulike plattformene lett kan bidra til misforståelser. Her er en oversikt over hvordan den samme emojien kan se ut hos de ulike produsentene. Bildet er publisert av en av forskerne på nettstedet Grouplens.org (ekstern lenke) i forbindelse med studien.

Så ulik kan én emoji se ut hos de ulike produsentene. Foto: Skjermdump fra Grouplens.org

- Det er Apple sine versjoner som brukes mest utenfor plattformen, altså på internett, i filmer og lignende. Disse utgjør nå en standard for emojier i populærkulturen, sier Ståle Grut i NRK Beta.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Smilefjes-forviklinger

Ringer i stedet: «Knoph» syns de populære symbolene er noe tull.
(Foto: Peter Breivik, Adresseavisen)

Ringer i stedet: «Knoph» syns de populære symbolene er noe tull. Foto: Peter Breivik, Adresseavisen

Gikk du glipp av disse?