Svein Otto Nilsen og Morten Kokaas fra Pensjonistpartiet fremmet i mars et forslag i bystyret om å se på tilstanden til tilfluktsrommene i Trondheim - og samtidig se på hvilke formål de i dag brukes til.
Vil sikre bruk
- Jeg er skuffet over at forslaget blankt ble avvist. Her trengs det fortgang og Trondheim burde være en foregangskommune. Jeg har fulgt saken om tilfluktsrom siden 80-tallet, og i år var det en samtale med Odd Einar Dørum og en mistanke om at tilstanden er dårlig, som gjorde at jeg fremmet forslaget, sier Svein Otto Nilsen i Pensjonistpartiet.
Ordlyden er at det skal tilstrebes en fornuftig fredsbruk av tilfluktsrommene, og her er Svein Otto Nilsen opptatt av at tilfluktsrommene skal være i daglig bruk.
- Disse må kunne brukes av klubber, foreninger og lag i det daglige. At de er i daglig bruk, vil sikre at de holdes i stand. Og da er jeg ikke opptatt av begrepet forskriftsmessig. Folk må kunne stole på at det er trygt å gå inn i tilfluktsrommene.
Nilsen mener at dette forslaget ikke handlet om penger. Da det er et prosjekt på lengre sikt med søking om offentlige midler, og han mener at det ikke er store midler som skal til for å få tilfluktsrommene i Trondheim i brukbar stand.
Bare halvparten får plass i tilfluktsrommene
- Viktig å prioritere 110-sentral
Marek Jasinski som er kommunalråd for Ap, mener på sin side at det har vært viktig å prioritere den nye 110-sentralen:
- Jeg tror det er viktigere for sikkerheten at vi har prioritert penger de siste årene til den nye 110-sentralen, og andre deler av kriseberedskapen enn oppussing av tilfluktsrommene.
Slik ville Trondheim blitt rammet av en atombombe
- Handler om trygghet
- Selv om det er 70 år siden siste krig, burde det vært gjennomført funksjons- og tilstandskontroll av alle tilflukstrom. Dette handler om tryggheten og vissheten om at hvis noe skulle skje, så har vi velfungerende tilfluktsrom, sier Svein Otto Nilsen.
Nilsen peker på at farene kan føles større nå med et ustabilt Nord-Korea, og også utplasserte soldater på Værnes.
Dette trusselbildet kjenner ikke Marek Jasinski i Arbeiderpartiet seg igjen i:
- Det trusselbildet vi ser i dag er ganske annerledes enn under den kalde krigen, og derfor har det nesten ikke blitt bygd tilfluktsrom de siste 20 årene heller.
En forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt slo tidligere i år fast at tilfluktsrommene fremdeles er et av de relevante og nødvendige tiltakene for å beskytte sivile under en væpnet konflikt.
Jasinski synes imidlertid at Svein Otto Nilsens utspill om at tilfluktsrommene daglig skal kunne brukes av foreninger er en interessant tanke.
- Det er imidlertid Sivilforsvaret som må godkjenne denne bruken i fredstid, sier Jasinski.
Verdens største atomubåt seiler langs Norges kyst
Eier av bygg er ansvarlig
Det var tidligere i uken at Adresseavisens kartlegging viste at det bare er plass til omlag halvparten av Trondheims befolkning i de eksisterende tilfluktsrommene.
I rådmannens kommentar til saken som var oppe i Bystyret i mars, heter det at det i dag er omlag 1.000 tilfluktsrom i Trondheim kommune. Hvor nesten alle er private og beregnet for de som har tilhold i tilhørende bygg. Ansvaret for å holde tilfluktsrommet i stand, ligger hos eier av bygget. Bare 19 av de 1.000 tilfluktsrommene er offentlige - og tenkt til å hjelpe de som befinner seg i nærheten ved en trusselsituasjon. I rådmannens notat kommer det fram at tilstanden på flere av de offentlige tilfluktsrommene er mer eller mindre ukjent for kommunen. Flere av disse ligger i private bygg, og det er ukjent om det foreligger avtaler som forplikter eierne av byggene.
Sivilforsvaret sluttet å gjøre tilsyn
Stortinget vedtok midlertidig stopp i bygging av nye tilfluktsrom på slutten av 90-tallet, og Sivilforsvaret sluttet da å gjøre tilsyn med de tilfluktsrommene som allerede eksisterer. I 2010 ble det likevel gjennomført tilsyn i noen rom - det var i seks skolebygg og fem helsebygg i Trondheim kommune.