SE VIDEO OVER

Han tjener 152,74 kroner i timen der han i snitt tre-fire dager i uka har ansvaret for hotelloppvasken. Adresseavisens spørreundersøkelse viser at hele 77 prosent av respondentene mener at Obed har et lavstatusyrke.

Uten at han bryr seg veldig om akkurat det.

- Dette er en av få jobber jeg kan gjøre på grunn av at jeg ikke kan det norske språket. Jeg har ikke noe valg, sier 33-åringen.

LES OGSÅ: Dette mener leserne er lavstatusyrker

LES OGSÅ: - Arbeidsgiverne bør lempe på språkkravet

Master fra NTNU

Han kom til Norge fra Ghana for fire år siden. Sett bort fra ett år hvor han var med kona til Lillehammer så hun fikk studere vernepleier, har han vært bosatt i Trondheim. Den norske arbeidskarrieren startet han som avisbud for Adresseavisen, i tillegg som oppvasker. Ved siden av studerte han, og ble for to år siden ferdig med Master of Philosophy in Childhood Studies på NTNU.

- Drømmejobben ja, sier han mellom stablingen og spylingen.

- Jeg ønsker meg noe innenfor UNICEF som har med barn å gjøre. Det er det jeg ønsker.

Norskkurs

Men fra oppvasken på Britannia til UNICEF er det langt. Derfor er han klar over at det norskkurset han har påbegynt vil bli en døråpner for ham. Om ikke til UNICEF med det samme, så i alle fall en vei ut til en plass som rimer med masterutdanningen.

- Jeg har søkt på noen jobber, men hver gang er det språket som er barrieren, forklarer han.

Tomme og halvfulle kopper. Asjetter, gjerne med kakerester og krem på fordi det ble for mye for magen, blir båret med stø hånd gjennom svingdøra i Palmehaven.  Tre meter senere står Obed klar med oppvakskurvene. Forsiktig legger han på plass det som skal vaskes. Spyler bort de nevnte restene, og lar maskinen gjøre resten av jobben. Minutter senere er de klare for mer kaffe og ny kake. Men ikke før Obed har fraktet alt det rene bort til rommet hvor serveringen starter.

Ingen nordmenn

På Britannia er det to oppvaskere som er fast ansatt, og to på deltid. Ingen fra Norge.

- Hva tenker du om at det ikke er noen nordmenn som gjør denne jobben?

- Jeg forstår det hundre prosent. De lever i et land med så mange muligheter, og ikke minst forstår de språket. Jeg er tilfreds med å være her, og føler meg ikke diskriminert, sier han.

- Det er ikke en drømmejobb, men jeg er glad jeg kan være her i en jobb hvor språket ikke er et problem, sier han.

- Mye latter

For med 21 nasjonaliteter jobbende på samme hotell blir engelsk hovedspråket, og det har ikke Obed noe problem med.

- Vi er et stort team, og alle bidrar til at vi har det artig på jobb. Det er mye latter og moro, og alle respekterer hverandre.  Vi ler med hverandre. Ikke av hverandre, sier han.

Lavest rangert

I den store yrkesstatusstudien fra 2011 som er publisert i boken «Yrkesstatus. Erfarenhet, identitet och erkännande» har forfatterne og studentene Ylva Ulfsdotter Eriksson och Marita Flisbäck intervjuet flere som jobber i såkalte lavstatusyrker. I undersøkelsen kom det frem at oppvasker var det yrket med lavest status på en skala fra 1 til 100.

- Det er jo et lavstatusyrke. Jeg hadde heller ikke jobbet med det her hvis jeg var i hjemlandet mitt, eller hadde forstått språket. Men det er nå slik at jeg befinner meg i den situasjonen som jeg gjør, og har ikke noe valg. Det er helt ok for meg, sier han.

- Tenker du ofte på at du har en lavstatusjobb?

- Jeg reflekterer over det noen ganger. Men jeg vet at dette er et steg på veien til noe annet, så jeg tenker ikke veldig mye på det. Jeg er fornøyd her.