Nå vil Naturvernforbundet mobilisere til dugnad for å kartlegge på hvilken måte jerven påvirker faunaen i Bymarka i Trondheim.
Den enslige jerven lever i et lite og begrenset naturområde, og spiser ikke bare vafler og slakteavfall. I samarbeid med Elgsethytta er det påvist ved hjelp av viltkamera at han har besøkt hytta minst fire ganger i perioden 6.-19. oktober.
Sportelling
- Hvis vi er heldig lever jerven flere år til, slik at vi får samlet inn nok data før den dør. Da kan vi fortsette, og finne ut hvordan fordelingen av andre dyr som rødrev, hare og mår utvikler seg etter at jerven er borte, sier prosjektansvarlig Gaute Dahl i Naturvernforbundet. .
Han leder prosjekt ‘Faunakartlegging i Bymarka’, som starter med åpent møte på Vitenskapsmuseet 28. oktober og åpen sportelling søndag 2. november.
Enkel metode
Undersøkelsen går ut på å telle og artsbestemme spor som krysser faste takseringslinjer 2-3 dager etter snøfall. Takseringslinjene må gå utenom oppkjørte og mye brukte løyper og vil både bli markert i terrenget og lagt ut som GPS-ruter.
– Ved hjelp av gode kart, systematisk seksjonering av takseringslinjene, enkle skjema og klare instrukser vil prosjektet sikre kvaliteten på innsamlede data. Analyser av dyresporfrekvenser kan fortelle om jerven har påvirket Bymarka som helhet, bare i områder der den ferdes ofte, eller ikke i det hele tatt, forklarer Gaute Dahl.
Hvor aktiv er jerven?
– Prosjektet vil dokumentere jervens vandringer og hvor aktiv jeger den faktisk er. Bymarka er så lita at selv ett individ jerv gir høy tetthet. Om slik høy jervtetthet ikke har påviselig effekt på bestandene av rødrev, hare og mår, vil også det være et viktig resultat som må forklares, sier Gaute Dahl.
Han håper mange interesserte melder seg for å være med på en slik dugnad.