Festningen spilte en sentral rolle i den store nordiske krigen på 1700-tallet og i flere hendelser under andre verdenskrig.

Og i dag, mandag, ble den altså fredet.

– Vern av festninger handler om å bevare kulturminner som forteller om krig og smertefulle minner. Selv om Kristianstens historie går tilbake til 1600-tallet, er det særlig de grusomme hendelsene på festningen under andre verdenskrig som griper oss i dag, sier riksantikvar Jørn Holme i en pressemelding.

Grunnlovsjuileet

Kristiansten festning fredes som del av grunnlovsjubileet 2014. Grunnlovsjubileet handler ikke bare om hendelsene i 1814, men også om sikringen av Norge.

Det var etter en stor bybrann i Trondheim april 1681 at kong Christian V beordret at det skulle utformes en ny by- og befestningsplan. Byplanen ga et helt nytt gatenett med sentrumskvadratur, forsvarsverker rundt bykjernen og Kristiansten festning. Den strategiske plasseringen av festningen, på høydene øst for sentrum, gjorde at militære styrker kunne kontrollere adkomsten til byen og støtte de åpne forsvarsrekkene langs Nidelven.

Mye besøkt

Festningen sto ferdig i 1684, men ble senere utvidet. På 1740-tallet fikk festningen utformingen den har i dag

– I tillegg til å frede anlegget for å sikre det, er det aller viktigste at det blir brukt. Kristiansten festningen er en viktig del av byens rekreasjonsområde, representerer en unik kultur- og næringsarena, og besøkes av 135 000 mennesker årlig, sier Nina Eidem, direktør i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk i pressemeldingen fra Riksantikvaren.