Motstanden ble markert med fakkeltog fra Torvet og møte i Studentersamfundet.
Håpet er å påvirke budsjettforhandlingene som pågår. Både Venstre og KrF er imot skolpenger. I statsbudsjettet kuttet regjeringen over 80 millioner i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler, samtidig som den åpnet for at institusjonene kan dekke inn tapet med innføring av skolepenger for studenter som kommer fra land utenfor EU og EØS.
NTNU, fem andre universiteter og to høyskoler har gått ut med støtte til Norsk studentorganisasjons aksjon #stoppskolepenger.
Viktige studenter
– Internasjonale studenter er veldig viktige, både for miljøet og for den faglige kvaliteten, sier Ellen Helstad, internasjonalt ansvarlig i Studenttinget ved NTNU.
– Skolepenger er en utrolig dårlig idé. NTNU ønsker de skarpe hodene, ikke bare de som har penger. Skolepenger for utenlanske studenter gjør også veien kortere for at det innføres for andre.
Synne Grønvold, leder i Studentparlamentet ved Hist er enig.
– Gratisprinsippet må bevares. Vi må dele på kunnskapen, ikke forbeholde den for oss rike. Utenlandske studenter er verdifulle fordi de gjør oss kjent med andre kulturer. Det er ekstremt viktig.
Rektor Helge Klungland ved Hist sier at innføring av skolepenger er helt uaktuelt.
– Det er hverken ønskelig eller noe markedspotensial for oss, sier Klungland.
Ikke aktuelt for NTNU
NTNU er det universitetet i Norge med flest utenlandsstudenter, omkring 2000 personer. Helårsvirkningen i kuttforslaget blir for NTNU 22 millioner kroner.
– Jeg håper styret slipper å ta stilling til spørsmålet om skolepenger, sier rektor Gunnar Bovim. I en tale før helga tok han til orde for å bevare gratisprinsippet.
– Jeg synes regjeringen sender ut to motstridende signaler, vi skal bli mer internasjonale samtidig som vi gjør det vanskeligere å komme til landet.
17. november er den internasjonale studentdagen. Dette markeres normalt ikke i Norge, men denne gangen knytter Norsk studentorganisasjon (NSO) skolepengeaksjonen til den internasjonale markeringen.