Slik så soverommet ut da krimteknikere undersøkte det. 52-åringen - Det var mitt livs største mareritt. Det var blod over alt. En seng sto på alle fire og en sto på skjeve. De var fulle av blod, sa 52-åringen om synet som møtte han på dette soverommet i retten. Foto: Politiet

52-åringen var ute sammen med en kamerat (40) i noen timer, drapsnatten. Da han forlot leiligheten, møtte han nærmest Vibeche Sofie Falck Danielsen i døra, hans samboer de siste 11 årene.

Hun kom hjem til boligen med en valp hun passet. I leiligheten var også den nå drapstiltalte 48-åringen samt hans eks-samboer (35).

- Sa hun sov

52-åringen og kameraten dro til Møllenberg, angivelig for å skaffe gitarstrenger, og var borte i flere timer. Da de kom tilbake, så han en rekke ting som fikk ham til å stusse, forklarte samboeren.

- NN (navnet på eks- samboeren til den tiltalte) sto og vasket med en kost uten tue.

- Så du noe mer? spurte førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes i retten.

- Jeg la merke til at hunden var våt.

- Hva var det neste du legger merke til?

- Jeg ser at NN (navnet til tiltalte) ryddet ved soverommet. Han sa at Vibeche lå og sov. Jeg tok meg deretter en røyk i stua.

- Fulle av blod

Etter hvert ble det mer og mer bråk fra soverommet, og 52-åringen skal da han gått inn på rommet. Slik beskrev han synet i retten:

- Det var mitt livs største mareritt. Det var blod over alt. En seng sto på alle fire og en sto på skjeve. De var fulle av blod, sa 52-åringen.

Etter hvert så han en «pakke» som lå på gulvet ved inngangen til stua.

- Jeg tror den ble båret dit når jeg var på badet. Hodet mitt jobbet febrilsk for å si at det ikke var Vibeche som lå der. Innerst inne visste jeg at det var henne, men jeg prøvde å finne en annen forklaring, sa 52-åringen.

Da drapsofferet var funnet i Nidelva var hun innpakket i flere søppelsekker, stretchlaken og dynetrekk. I tillegg var det brukt en skipssekk, en dyne, ett pledd, ti runder med svart ishockeytape og et belte. Det kom frem i retten i går.

Ville ikke vise frykt

- Stilte du spørsmål om hva som hadde skjedd? ville førstestatsadvokat Soknes vite.

- Ja, jeg spurte om hva det var som lå på gulvet, og fikk til svar at det var kjøtt. Da spurte jeg ikke mer.

- Hadde du fått svaret som du fryktet at du kunne få? fortsatte Soknes

- Egentlig, svarte 52-åringen, og la til:

- Jeg ville ikke vise at jeg verken var redd eller skeptisk i forhold til det som hadde skjedd. Dette fordi jeg var redd for at noe kunne skje med NN (navnet på kameraten), som satt i en armlengdes avstand fra NN (navnet på tiltaltes eks-samboer).

52-åringen opplyste at han fryktet for sikkerheten til kameraten og seg selv, og spente derfor et belte med pigger rundt knokene sine. Kameraten hadde ifølge 52-åringen ikke sett det som lå på gulvet, men når 52-åringen konfronterte ham med at det kunne være Vibeche som lå der, ble han likblek, fortalte Falck Danielsens samboer.

- Jeg ville ut av leiligheten, men ville ha med meg NN (navnet på kameraten).

- Du hadde en frykt for å bli angrepet? spurte Soknes.

- Hadde de drept, kunne de lett tatt to til, svarte 52-åringen.

Varslet politiet

Mannen fortalte at han og kameraten tok seg ut av leiligheten imens den tiltalte og hans samboer etter hvert gikk på badet i leiligheten sammen.

- Vi dro over Gamle bybro, gikk gjennom Bakklandet og til Bakke kirke.

Der ringte 52-åringen til politiet og varslet om det som hadde skjedd.

- Man vil jo gjerne lete etter et motiv etter et drap. Har du tenkt på dette? ville førstestatsadvokaten vite.

- Det skal jeg love deg, sa 52, åringen, men hadde ikke noe klart svar.

- Det kom som lyn fra klar himmel.

52-åringen var siktet for bevisforspillelse i saken, og sat i varetekt. Men saken mot ham ble henlagt.

Til slutt under vitnemålet, lurte tingrettsdommer Anne Marie Selvaag på om det var noe vitnet ville tilføye. Han så da mot den drapstiltalte 48-åringen og sa:

- Hvorfor gjorde du det NN (navnet på tiltalte)?

Da tok dommeren ordet, og minnet om at det retten skal finne ut av, er om hvorvidt den tiltalte har gjort noe straffbart. Hun lot det deretter være opp til tiltalte å avgjøre om han ville svare på spørsmålet fra 52-åringen. Det ville ikke den tiltalte 48-åringen.