I 1941 tok kaptein Lars Grotnæss ombord på det norske skipet «MS Borgestad» en dyster avgjørelse. Han ofret seg selv og hele sitt mannskap for å beskytte engelske «Gairsoppa», som var lastet med utrolige hundre tonn sølv.
Følg Adresseavisen på Instagram
Angrepet
Lasten var viktig i kampen mot Hitler. Den 12. februar angrep det enorme tyske slagskipet «Admiral Hipper» konvoien.
Med vissheten om at hans eget skip hadde kun én kanon, mot «Admiral Hippers» 46, var det liten tvil om utfallet da Grotnæss gikk i direkte konfrontasjon med tyskerne.
Én fulltreffer fikk de inn mot den tyske kommandobroen, men ble senket og alle ombord mistet livet. «Gairsoppa» og resten av konvoien unnslapp den dagen, som direkte følge av «MS Borgestads» offer.
Men fire dager etter angrep tyskerne på nytt, og skipet med sølvet sank til 4700 meters dyp, tapt for alltid. Trodde man.
Funnet
70 år senere skulle sølvet igjen se dagens lys. Et stykke utenfor kysten av Irland lå skipet på et dyp ingen så stor skatt noensinne var blitt berget fra.
Ved hjelp av norsk undervannsteknologi ble sølvet bragt til overflaten og fordelt mellom den britiske regjeringen, amerikanske interesser og Samlerhuset fra Norge. Sistnevnte sikret seg fem tonn av sølvbarrene fra dypet.
125 000 medaljer
Mens den engelske regjeringen smeltet om sin del av sølvet og solgte det til industriformål for ren profitt, har Samlerhuset i Norge valgt annerledes.
- Vi smelter om ett tonn av sølvet og lager 125 000 medaljer som vi gir bort gratis for å hedre krigsseilerne. Det er dessverre ikke så mange av dem som lever ennå, men nå kan vi gi et håndfast symbol og et minne til etterkommerne, sier Samlerhusets grunnlegger Ole Bjørn Fausa.
- Vi har vært litt gærne. Det er jo ikke billig, men man lever bare én gang, og dette er en veldig viktig sak, legger han til.
Vil kartlegge 50 000 krigsseilere
I tillegg til medaljene vil Samlerhuset bruke store ressurser på et arbeide med å lage en oversikt over de norske krigsseilerne. Over 30 000 krigsseilere hadde hyre på norske skip, i tillegg hadde mange hyre på utenlandske skip.
I alt var omtrent 50 000 norske krigsseilere i aksjon under krigen. Ingen av dem mottok medalje.
- Vi har blitt forferdet etter å ha jobbet med denne problemstillingen. Det er ingen som har tatt noe initiativ til å lage noen oversikt over hvem krigsseilerne var. De andre heltene fra krigen har fått egne museum, men krigsseilerne - de som fikk direkte følger for krigens utfall, de virkelig store heltene våre - de har vi ikke en gang oversikt over, sier Fausa.
Tidligere i høst tok Samlerhuset inititativ for å endre dette. De allierte seg med blant annet stiftelsen Arkivet og en del sjømannsforeninger. 1,5 millioner kroner har Samlerhuset donert, for å få startet arbeidet med kartleggingen av krigsseilerne.
- I første omgang blir det en digital kartlegging, så håper vi at det blir starten på et fysisk museum. Om noen år håper vi å ha full oversikt overhvor man kan søke etter og finne hver eneste seiler. Hver person skal få sin egen side, med bilde og fortellinger. Om vedkommende ble torpedert, hva som skjedde og så videre. Alle skal kunne legge inn opplysninger, så kanskje kan vi få utdrag fra dagbøker og slikt, forklarer Fausa.
Utstiller sølvet
Denne uka har en utstilling med deler av sølvet og andre gjenstander fra bergingen, blitt vist frem på utstilling i Trondheim. Utstillingen er også blitt vist i Oslo og Bergen.
- Historien om den utrolige heltedåden som mannskapet ombord på «MS Borgestad» gjorde da de helt alene tok opp kampen mot ett av tyskernes aller største krigsskip, er en av de virkelig flotte heltehistoriene som Norge trenger å bli fortalt, sier Fausa.
