May-Britt og Edvard Moser har gledet seg spesielt til i dag.

Foredragene i Aula Medica-salen ved Karolinska Institutet streames og følges av interresserte i alle land. Ifølge Edvard Moser blir en god del forståelig for folk flest, andre deler av foredraget krever mer faglig innsikt. Han skal snakke om gittercellene, som er den største oppdagelsen til Moser-paret. Etterpå skal May-Britt fortelle om forholdet mellom gitterceller og plassceller.

Les også: Ei uke i den akademiske himmel

Fersk forskning

Mens gittercellene danner et grunnleggende mønster uansett hvor rotta er, sørger plasscellene for at dyret husker det enkelte rommet, og klarer å skille et miljø fra et annet. May-Britt Moser kommer til å legge frem rykende fersk forskning fra moserlaben som viser at rottene klarer å kjenne igjen rom, selv om de er svært like.

Les også: Det femte paret som får Nobel-prisen

Pioneren

Før Moser-paret skal snakke, er det prisvinner John O'Keefe som vil fortelle om oppdagelsen av plasscellene. O'Keefe er pioneren på feltet. Han kom på sporet av stedsansen tidlig på 70-tallet da han påviste at det var sammenheng mellom aktiviteten i hjerneceller og hvor dyret var lokalisert i rommet. Dette foregår i hippocampus, et senter som er sentralt for hukommelsen vår.

Les også: Nå skal Nobel-gullet hjem

Rivaler og partnere

Da May-Britt og Edvard Moser etablerte sitt laboratorium ved NTNU hadde de besøkt O'Keefe i forveien for å lære metoden for å avlese aktiviteten i hjerneceller hos rotter. Den 75 år gamle amerikansk-britiske O'Keefe er fortsatt aktiv i forskningen ved University College i London. Samtidig som de er konkurrenter, samarbeider O'Keefe og Moser-paret også i noen prosjekter.

Nobelprisen i medisin er delt med halvparten til O'Keefe og halvparten til May-Britt og Edvard Moser.

Foto: Svein Inge Meland