- Jeg likte ikke marsipan, og det gjør jeg heller ikke den dag i dag, sier Bjørn Tillerflaten (57).

For 50 år siden fikk han en julegave av ei klassevenninne i 1. klasse på Breidablikk barneskole i Trondheim. Gaven var en liten marsipangris med rød sløyfe fra Nidar.

Mistet fasongen

- Den gang insisterte jeg på at grisen skulle være juletrepynt. Og den har hengt på juletreet i barndomshjemmet mitt hvert eneste år de siste 50 årene, forteller Tillerflaten.

Grisen har nok både mistet fargen og formen, men den har ikke gått i oppløsning. Bjørn mener den fremdeles har tonnevis av sjarm, til tross for mumifiseringsprosessen.

- Den er ikke så vakker. Men det er kanskje Trøndelags eldste marsipangris som fortsatt henger med, spør Tillerflaten.

Dersom inspektørene fra Mattilsynet hadde tatt seg en tur til Tillerflatens barndomshjem i Hårstadmarka på Tiller, ville nok den lille grisen blitt destruert umiddelbart tror Tillerflaten.

- Som pynt er den fabelaktig og den henger alltid på treet hjemme hos min mor på Tiller hver jul. I år skal jeg feire julaften der, og da vil jeg glede meg over at grisen nok en gang henger på treet, sier han.

Følg adressa.no på Facebook

Følg Adresseavisen på Instagram her

Hedersplass på treet

Selv om den er litt frastøtende, har Tillerflaten stor kjærlighet til klumpen med marsipan. Det er ikke alle som deler den kjærligheten.

- Det er alltid noen i familien som henger den på baksiden av treet, men jeg tar den alltid frem og gir den hedersplassen, sier han.

Man skal ha god fantasi for å kunne se at det en gang i tiden var en gris, men det tar ikke Tillerflaten så tungt.

- Den har mistet fasongen i løpet av femti år, men det skjer jo med oss alle, fastslår han.

Marsipangrisen har sett bedre dager, men Bjørn mener den fortsatt har mye sjarm. Foto: privat