– Et urovekkende tall. De setter sin egen helse i fare, og kan i verste fall tillegge seg vaner de tar med seg videre i livet, mener Kari Randen, daglig leder i alkovett-organisasjonen AV-OG-TIL.
Et «risikofylt alkoholkonsum» betyr femten alkoholenheter eller mer per uke for menn, og ti enheter eller mer for kvinner. Tolv prosent av studentene i denne gruppen har ingen planer om å redusere forbruket.
– For lav risiko for negative helsemessige og sosiale konsekvenser på sikt, legger vi grensen til under ni enheter for menn og seks for kvinner i løpet av en uke. Mer enn femten enheter for menn og ti for kvinner, tilsvarer en tydelig risiko for alkoholrelaterte problemer dersom det vedvarer, sier Jo Arild Salthammer, rådgiver i Kompetansesenter rus – Midt-Norge (KoRus Midt).
Fylla på hylla
– Det viktigste for oss er at studentene skal bli sitt eget forbruk bevisst, og dermed kunne ta tak i det, sier studiekonsulent Gunhild Stuen ved BI i Trondheim.
Hun forteller at skolen allerede har flere tiltak for å redusere studentenes tørst. Blant annet konsultasjon med skolens helsesøster, henvisning til fastlege, og tiltaket «Fylla på hylla» – et alkoholfritt tiltak hvor studentene møtes på skolen på ettermiddagstid og spiller spill, spiser pizza og kobler av. Fokus på fadderuken ved studiestart hver høst er også viktig.
– Vi har som mål at én av to uker i fadderuken skal være totalt fri for alkohol. I uke nummer to har studentene nemlig begynt undervisningen. I høst hadde vi kun ett arrangement der alkohol var tillat, neste år er målet null, sier Gunhild Stuen.
Kartlegger flatfyll
Jo Arild Salthammer i KoRus Midt, sier at tallene ikke kan kalles representative på landsbasis, ennå. Han henviser også til Studentenes helse og trivselsundersøkelse 2014 (SHOT), der det fremgår at 43 prosent av studentene har et risikofylt alkoholkonsum.
– Det kommer an på hvordan man måler, og vi trenger mer tall fra Optimal Student før vi kan si at de er representative. Jeg vil si at andelen med risikofylt alkoholkonsum trolig er høyere. I SHOT-undersøkelsen kommer det ikke frem hvorfor så mange er i risikosonen, og hva risikofylt adferd spesifikt innebærer. Vi er opptatt av hvor mye studenten drikker i løpet av en typisk uke, hvor mye de drikker på én og samme kveld, og hvor ofte de drikker mer enn fire alkoholenheter for kvinner og fem enheter for menn, sier Salthammer.
Videre er KoRus Midt opptatt av om dette har fått konsekvenser for studentene. Mengder utover henholdsvis fire og fem enheter defineres gjerne som «binge drinking», ifølge Salthammer. Samtidig er det utfordrende å sammenligne forskjellige resultater, fordi at det ikke finnes noen klare og vedtatte grenseganger i Norge, ifølge ham.
«Binge drinking» kan forklares som tung, periodevis drikking, eller flatfyll.
En alkoholenhet tilsvarer 0,33 liter øl eller cider og 4 cl sprit.
En av tre pilotskoler
Som en av tre pilotskoler på landsbasis, har Handelshøyskolen BI sammen med KoRus Midt og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) tatt i bruk det internettbaserte selvskåringsverktøyet Optimal Student. 1180 studenter fikk undersøkelsen tilsendt på e-post. 418 studenter, omtrent 35 prosent, svarte, jevnt fordelt mellom kjønnene.
De to andre skolene er Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Østfold. Her er ikke resultatene klare ennå.
– Vi har kjørt et pilotprosjekt på et veldig begrenset antall studenter på en av våre campuser i høst. Vi skal ha et oppsummeringsmøte i januar. Deretter blir det tatt stilling til om vi skal kjøre det ut til alle studentene våre, sier Frode Skår, kommunikasjonssjef ved Høgskolen i Hedmark.
Optimal Student
Selvskåringsverktøyet Optimal Student har fått konsesjon fra Datatilsynet. Dette betyr at Kompetansesenter rus – Midt-Norge skal samarbeide med Helsedirektoratet for å få studiesteder over hele landet til ta i bruk verktøyet. Verktøyet har som formål å gi studenter muligheten til å teste og reflektere over sine alkoholvaner. Studiestedene kan enkelt gjennomføre én eller flere undersøkelser for å få et overblikk over alkoholkulturen blant studentene.
Handelshøyskolen BI ønsker å gjenta undersøkelsen, ifølge Gunhild Stuen.
Jo Arild Salthammer i KoRus Midt skryter av BI for at de har tatt i bruk det nye målerverktøyet såpass omfattende.
– De har gjort en kjempejobb, sier han.