- Det er ingen fasit på når man er full, sier jurist Marte S. Bjørnsen i kommunens eierskapsenhet.

- Men denne bruker vi som en veileder, forklarer hun, og viser frem grafikken (se bildet på høyre side) som viser grader av påvirkning i Helsedirektoratets «Veileder i salgs- og skjenkekontroll»

Seks steder kan få skjenkestopp

Adressa.no skrev nylig at seks skjenkesteder i Trondheim kan miste skjenkebevillingen i tre uker. Bakgrunnen er brudd på alkoholloven paragraf 8-11 om skjenking og salg av alkohol til personer som åpenbart er påvirket av rusmidler.

Basert på kontrollørenes observasjoner og deres rapport er det eierskapsenheten i kommunen som varsler stedene om mulig inndragelse, før formannskapet til sjuende og sist avgjør hva som blir det endelige vedtak.

Men hva er det kontrollørene ser etter? Hva er det som står i rapportene som kan felle et skjenkested?

Ingen utdanning

- Det er ingen utdanning for å bli kontrollør, og vi har heller ikke utarbeidet noen form for «manual» eller skrevne retningslinjer for selve utførelsen av skjenkekontroll. Men vi har den nevnte veilederen som forteller hvor lista ligger, sier hun.

Der heter det at: «en åpenbart påvirket person har problemer med tale, gange og/eller motorikk. Vedkommende kan være til sjenanse og forstyrre andre kunder/gjester, men er ikke mer påvirket enn at han/hun klarer å gå fra salgs-/skjenkestedet på egen hånd».

- Hva går opplæringen ut på?

- Kontrollørene gjennomgår en teoretisk opplæring i regi av Eierskapsenheten og politiet. Denne omfatter gjeldende regelverk, kommunikasjon- og konflikthåndtering og hvordan vi ønsker at kontrollene skal gjennomføres. Etterpå går de nye kontrollørene sammen med erfarne kontrollører slik at erfaringen overføres. Alle kontrollørene tar dessuten kunnskapsprøven i alkoholloven, slik som alle styrere og stedfortredere på skjenkestedene er pålagt å gjøre, sier hun.

- Blir ikke årets trønder

Hun opplever at kontrollørene og de fra Eierskapsenheten blir tatt godt imot på skjenkestedene.

- Man blir ikke årets trønder med en slik jobb. Men vi opplever å ha en god dialog både under kontroll og i etterkant av en eventuell rapport, sier Bjørnsen.

I dag er det 16 kontrollører i Trondheim. Alderen spriker fra 23 til 51 år. Noen har full jobb ved siden av, mens andre studerer for eksempel jus. Bransjefolk og personer som er kjent fra utelivet blir ikke ansatt, men heller ikke fanatiske avholdsfolk.

- Det er helt vanlige folk som har vært ute på byen før, men som ikke er lett gjenkjennelige for folk flest.

Følg Adresseavisen på Instagram

Lik adressa.no på Facebook

Observerer sittende

Før en kontroll kler de seg helt vanlig som en tur på byen, og ikke for pyntet. Synkroniserer klokka med den andre kontrolløren, og beveger seg ut.

- Noen ganger identifiserer de seg, andre ganger ikke. Men vi ser at det har liten betydning. Innledningsvis ser man an køen, og hvordan stemningen er der. Som regel skjerper folk seg litt ved innslipp, men ingen som er beruset klarer å holde seg skjerpet hele tiden etter at de er inne, sier hun.

Så finner kontrollørene en plass ved et bord hvor de kan observere fra. I rapportskrivingen bør det stå om det er mørkt eller lyst, og er det lyst er det jo enklere å observere øyne og væremåte. Og er man nær nok kan man høre eventuell snøvling, sier Bjørnsen.

Filmes aldri

Det er også viktig at kontrollørene bør forklare hvor de ansatte på stedet befinner seg i forhold til den som observeres.

- Det filmes aldri, men det noteres flittig på mobilen. Så går kontrollørene gjennom det som er observert før det skrives rapport, sier hun.

I rapportene er det ofte mange like begreper som sjanglet, snøvlende og støttesteg.

- Vi synes det ikke gjør noe at rapportene er like. Sjangler du, så sjangler du. Og støttesteg er et støttesteg. Det er ord som er enkle å se for seg, sier Bjørnsen.

Eksempler fra rapportene

Adressa.no har sett på flere av de offentlig tilgjengelige rapportene. Her er et lite utdrag av hva rapportene inneholder:

  • «Den åpenbart påvirkede kvinnen reiste seg, og utførte noe som kunne ligne på dans»

  • «Hun var tydelig sløv i blikket, og hadde svømmende øyne»

  • «Hun forsøkte å ta på seg jakken, men dette mislyktes. Hun klarte å ta på en arm på feil hånd da jakken var opp ned, ga opp og la jakken i stolen»

  • «Han hadde fremdeles sjanglende bevegelser, og tok mange små støttesteg»

  • «Den åpenbart påvirkede mistet balansen og falt fremover i retning mot scenen»

  • «Kvinnens kjole skled opp langs lårene og hun satt med trusen synlig»

  •  «Øyensminken hennes var noe gnidd utover»

  •  «Både utseende og væremåte til M1 kunne minne mye om Hovmesteren»

  • «Han måtte gå rundt en stolpe og dultet borti flere personer på vei mot oss»

  • «Han sjanglet mens han holdt hendene over hodet og sang snøvlete til musikken»

Her er grafikken som viser grader av påvirkning som kontrollørene bruker som veileder. Foto: Faksimile fra Helsedirektoratets «Veileder i salgs- og skjenkekontroll»
Jurist Marte S. Bjørnsen i kommunens eierskapsenhet. Foto: Privat