– Jeg betaler gladelig noen kroner i mange år fremover for å få en god utvikling i Trondheim. Tar vi ned bomringen, øker trafikken, og vi får klima- og trafikkproblemene tilbake med en gang, sier Harald Bøhn.

Han var en av dem som mente bomringen aldri skulle ha blitt tatt ned i 2005. Nå er han en av de 45 prosentene som, ifølge en spørreundersøkelse Adresseavisen har gjennomført, mener det var riktig å gjenåpne bomringen i 2010. 35 prosent mener det ikke var riktig å gjenåpne bomringen, mens 20 prosent av de spurte har ikke gjort seg opp noen oppfatning om dette.

– Det er ikke overraskende at så mange har samme mening som meg. De har også sett fordelene med det gode kollektivtilbudet og miljøgevinstene bompengene har skapt i Trondheim, sier han.

Spleiselag

Som regel tar Bøhn buss eller sykkel til jobben som seksjonssjef på Universitetsbiblioteket på Dragvoll. Det hender også at han bruker bilen og kjører fra Tiller. Når det da blinker grønt i bomstasjonene han passerer, kommer aldri følelsen av irritasjon eller urettferdighet sigende. Han er bare glad for å være med på spleiselaget.

–Det dreier seg om flere ting. Både klimaet og å få ned biltrafikken. Det er helt nødvendig og en forpliktelse vi har, sier Bøhn.

Han sier at han kan, men ikke har lyst til å kjøre inn til byen i egen bil.

–Det er ikke på grunn av bomavgiftene, men fordi bussen kommer raskere frem. Jeg vet hvor lang tid bussen bruker, det vet jeg ikke når jeg kjører bil. Kanskje er det kø, eller jeg må lete lenge etter parkering.

Klagerne

Helt siden bomringen ble gjenåpnet i 2010 har klagene på bomsystemet vært mange og høylytte. Mange, både i og utenfor Trondheim, har uttrykt at systemet er urettferdig. Folk i nabokommunene føler at de punger ut for at folk i Trondheim skal få bedre veier.

Bøhn mener at nettopp derfor bør det vurderes om flere bomstasjoner skal settes opp.

–Avgiftene bør fordeles på flest mulig. Jeg er ikke så opptatt av hvor bommene står, men mener det var riktig at vi fikk flere bommer i 2014. Det kunne vært enda flere for å stoppe følelsen av at «jeg må betale mens andre slipper», sier Bøhn.

I mars i fjor kom det 12 nye bomstasjoner i Trondheim og Klæbu, med en forventning om at de skulle ta inn 490 millioner kroner i året.

«Prøv nå ainna»

De som havner i gruppen på 35 prosent ifølge spørreundersøkelsen, tror Bøhn er folk som av prinsipp ikke vil inn i en buss.

–De som klager mest på bomavgiftene vil ikke prøve bussen en gang. De skyver grupper som faktisk er avhengig av bil for å komme seg til barnehage eller jobb foran seg, selv om de egentlig bare er ute etter å ha det mest komfortabel for sin egen del, sier Bøhn.

–Har du en oppfordring til de 35 prosentene som ikke vil ha bomstasjoner i Trondheim?

–«Prøv nå ainna». Prøv å gå, prøv å ta bussen en gang iblant. Kanskje får du et nytt syn på mulighetene som Miljøpakken i Trondheim har skapt.

Harald Bøhn kjører bil en sjelden gang til og fra jobb. Som regel tar han buss eller sykler. Han sier grunnen til det er det gode kollektivtilbudet Miljøpakken har sørget for. Foto: Morten Antonsen