- Jeg blir rørt av dette synet, sier Vanja Blix Langsrud når de rundt 200 koftekledde stiller seg opp for fotografering.

Sammen med Tone Loeng fra Trondheim står Langsrud bak opptoget og tidenes første Koftefesen. Arrangementet er lagt til Trondheim og har samlet strikke- og kofteentusiaster fra flere kanter av landet, samt noen fra utlandet. En oppslutning over all forventning konstaterer Loeng og Langsrud.

Les også: I helga blir det strikkefest i Trondheim

- Tilbake for fullt

Sortert etter fargen på kofta vandrer de i opptog gjennom byens gater, fra Torvet, ned Nordre gate, bort Thomas Angells gate og opp Kjøpmannsgata til fotografering ved en trapp i gressbakken ved Peppes Pizza. Poenget er å få oppmerksomhet rundt arrangementet i helga, og for koftestrikking som hobby.

- De siste to-tre årene er interessen for norsk koftetradisjon kommet tilbake for fullt. Vi startet en gruppe på Facebook for halvannet år siden og trodde egentlig vi ville få med 10-15 strikkenerder. Men nå er vi oppe i 40.000 medlemmer i den gruppa, forteller Langsrud.

180 av dem har meldt seg på Koftefesten 2015 som er en helgesamling dedikert til strikking og kofter. Seminarer, foredrag, kurs, fest og utstilling – og opptog gjennom Trondheim.

- Hvorfor?

- Poenget med Facebook-gruppa og dette arrangementet har vært å samles rundt felles interesser, være sosiale og å samle inn norske koftemønstre. Kofter er rotnorsk og både tradisjonelle og nye koftedesign er samlet inn. Til nå har vi fått inn cirka 3000 norske koftemønstre, sier Langsrud.

Les også og se video: Spinnevill

Spekkfull av historie

I toget fra Torvet fikk en damegjeng fra Leksvik vist fram egne særegne møsntre.

- Dette mønstret har mora mi designet, forteller May Bente Waterloo Hovstein og viser frem sin svarte og hvite koftejakke.

Designerens svigerinne, Kristin Hovstein Vanebo, har samme jakke i motsatt farger. Og mønsteret for koftene deres er alt annet enn tilfeldig:

- Dette er en Leksvik-jakke. Ned ermene er det gjeiteklaver. På frontstykket er det mønster etter leksvikskia som er den eldste treski som er funnet i Norge og som nå er utstilt på museum i Holmenkollen, forteller damene og fortsetter.

- Det rosa mønsteret langs kanten er nasjonalsteinen vår, Thullit, som det er en forekomst av i Leksvik. På ryggen er det øverst mønster fra en osteform fra Leksvik, et askeblad ettersom det i Leksvik er Eropas nordligste forekomst av ask. Videre har vi ramsløk, en orkidé fra Leksvik og en scene fra sagnet om ulvedrapet i 1612 da soldat Anders Solli ble drept av en ulveflokk i Leksvika, forteller damene.

- Elsker å strikke

Det skal altså ikke stå på historiereferanser på ei hjemmedesignet kofte fra Leksvik. Alle andre kofter er ikke like avanserte og trønderkofta til Nina Persson Meek er av det noe enklere slaget med tradisjonelt rosemønster. Strikket selv, selvfølgelig.

- Jeg elsker å strikke. Og kofter med tradisjonelle mønstre og historie er noe jeg har voks opp med når både mamma og mormor strikket, sier hun.

Vanja Blix Langsrud tror strikketrenden kan ha blitt så stor som en slags motreaksjon til den teknologiske utviklingen.

- Jeg får snakke for meg selv, men jeg tenker at når vi sitter store deler av tiden med nesa nedi telefonen og nettbrett og hva det skal være, og det er lyd og støy over alt, er det godt å trekke seg litt tilbake og strikke. Da er eneste lyden den av strikkepinnene og det er rolig, stille og avslappende, sier hun.

At stadig flere tar tilbake strikking som hobby, er tydelig. Men at det er damene som dominerer, er utvilsomt. For blant de rundt 200 som gikk i tog, var det altså bare tre menn.

- Jeg strikker ikke selv, men kona er entusiastisk, sier en av karene, Martin Hamstad som går sammen med sin strikkende kone, Elisabeth, i toget.

Utstilling på Sverresborg

Også søndag er det arrangement i regi av Koftefesten med utstilling av 84 kofter på Sverresborg folkemuseum. Det er allerede klart at det blir ny Koftefesten i 2016. Hvor og når avsløres i løpet av helga.