Betalte for sønnens dop

Bente Eck satte inn penger på kontoen til sønnen (26) så han kunne kjøpe seg narkotika mens hun var på reise. - Hjelpeapparatet har blitt fienden i kampen for vår sønn, sier trondheimskvinnen.

Saken oppdateres.

Siden sønnen fortalte om rusproblemet sitt for ni år siden, har livet til Bente Eck og mannen vært en kamp for å holde ham i live. Sønnen deres var 17 år gammel da han fortalte at han hadde hatt et rusproblem siden 14-årsalderen.

- Som mor har jeg slitt med at jeg ikke greide å se på et tidligere stadium at han var rusavhengig. Jeg hadde ikke peiling på hva man skulle se etter.

Foreldrene opplevde at det ikke var noe sted å vende seg til for å få hjelp.





Prøvde alt

Mens andre foreldre kan bekymre seg for barnas tatoveringer, klesstil eller rotete rom, har ekteparet Ecks bekymringer handlet om hvorvidt de vil se sønnen igjen i live. Med unntak av GHB har han prøvd alt som finnes av narkotika i Trondheim.

I periodene med blandingsmisbruk har han vært veldig ustabil og til tider utagerende.

Ekteparet har brukt store summer på å dekke narkogjeld i tidligere år. Eck innrømmer at de tidvis også har finansiert sønnens forbruk for å holde ham i live. For noen år siden var hun og mannen i Minsk i forbindelse med en hjelpesending til nødlidende i Hviterussland.

- Å se nøden andre steder hjelper oss til å få fokus bort fra egne problemer. Reisen tok 12 dager - og for å være så trygg som mulig hadde vi satt inn tilstrekkelig med penger på kontoen hans daglig i nettbank, slik at han kunne kjøpe seg illegal dolcontin på gata.

Tryggere å gi penger

- Dette var en periode da han mistet to av sine venner av overdoser i Trondheim. Dødsheroinen herjet. Vi visste at sønnen vår kunne få tak i dolcontin, og foretrakk denne løsningen fremfor at han skulle rote seg bort i kriminalitet eller kjøpe billigere og farligere stoffer. Han vet hva han tåler, og vi følte det tryggest å gi ham penger for å dekke behovet for det vi kaller selvmedisinering.

Hun føler at forholdet til hjelpeapparatet i stor grad har vært preget av kamp.

- Leger og konsulenter ser ofte på rusavhengige som kyniske kriminelle som bare er ute etter neste rus. Jeg skjønner at legene har regler å forholde seg til når det gjelder utskriving av medisiner. Men det er de nedlatende holdningene, de ubetenksomme kommentarene og ansvarsløsheten hos byråkrater og helsepersonell som tidvis nesten har tatt knekken på meg.

- Hvilke eksempler har du på det du kaller negative holdninger?

- Ofte ser de ikke forskjellen mellom den narkomanes rusjag og ønsket om medisiner for å holde seg frisk. En lege presterte for eksempel etter en lengre og hyggelig samtale å buse ut i et voldsomt og ubegrunnet raserianfall: «Jeg er lutlei av narkomane som bare kommer her og vil ha dop. Kom dere ut og stjel biler heller!» skrek han til sønnen min. Ingenting var sagt som kunne utløse dette. Sønnen vår var like før avrusing og skulle videre inn i LAR (legemiddelbasert rehabilitering journ.anm.). Han ble helt hvit, reiste seg rolig og sa: «Denne behandlingen finner jeg meg ikke i», før han gikk bestemt ut av rommet. Hadde det ikke vært for at jeg var til stede, ville jeg aldri trodd det som skjedde. Legen ba riktignok om unnskyldning, men slik oppførsel er uakseptabel.





- Iskaldt blikk

- En annen gang ba sønnen vår en lege om nedtrappingsmedisin for å slippe tøffe abstinenser. Han ville få i seg medisiner på lovlig vis, så han slapp å gjøre noe kriminelt for å skaffe penger. Legen bare satte et iskaldt blikk i ham og sa: «Du er allerede kriminell, for du bruker illegale legemidler.» Leger burde ha nok innsikt i psykologi til å skjønne at en som bare møter motgang, må bygges opp, ikke brytes ned. Det er etter slike møter med hjelpeapparatet at gutten vår har vært nærmest å ta overdose.

Ifølge Eck får tabber i hjelpeapparatet aldri konsekvenser for de som begår dem. Men hun mener tabbene i verste fall kan få dødelige konsekvenser for de som trenger hjelp.

Regelverket for å komme inn til legemiddelbasert rehabilitering er svært strengt. Mye skal på plass før en rusavhengig blir tatt inn. Ifølge Eck førte en tabbe fra en ruskonsulent til at sønnen hennes holdt på å miste plassen i behandlingskøen hos LAR i første runde.

- Han hadde gjort alt det han var blitt bedt om. En tilfeldig telefon fra meg til inntaksleder, førte til at jeg fikk høre at han kom til å miste plassen sin hos LAR på grunn av manglende individuell plan. Jeg visste planen var skrevet og underskrevet, men ruskonsulenten hadde tydeligvis ikke sendt den innen fristen. Jeg brast i krampegråt.

- Heldigvis tok jeg kontakt med en gatejurist, som sørget for at sønnen vår fikk tilbake plassen sin i køen. Ofte er det bare et par telefoner som skal til, men det virker som om hjelpeapparatet ofte leter etter grunner til at folk skal diskvalifisere seg fra hjelp, sier 51-åringen.

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?