Jonas Volden fra Ørland fikk avslag på søknad om grunnstipend. Han mener Lånekassen har satt de nye inntektsgrensene for lavt.

Volden skulle starte på sitt tredje år ved medier og kommunikasjon på Charlottenlund videregående skole i Trondheim denne høsten.

På grunn av endringer hos Lånekassen har han mistet retten til grunnstipend. Nå ser han ingen annen utvei enn å droppe ut av skolen.

Reduseres til 12 prosent

- Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor lite regjeringen forventer at de skal klare seg på. Jeg tviler på at jeg er den eneste som kommer til å måtte droppe ut, sier Volden.

Kunnskapsdepartementet har beregnet at antall elever som vil få grunnstipend reduseres med 40 000 sammenlignet med forrige skoleår. Det var 40 prosent av elevene som fikk stipendet i 2012-2013, en andel som vil bli rundt 12 prosent i 2015-2016.

- De cirka 22 000 elevene som vil få grunnstipend i 2015 til 2016, vil til gjengjeld få et større beløp, slik at stipendet reelt sett blir et bidrag til dekning av levekostnader, sier underdirektør Solbjørg Sørensen ved avdeling for kommunikasjon og kundedialog i Lånekassen.

«Trodde det var feil»

I år, som tidligere, søkte Volden grunnstipend og bostipend fra Lånekassen. 7. juli fikk han avslag på søknaden om grunnstipend. Dermed er bostipend på 42 537 kroner alt han får for skoleåret 2015 til 2016.

- Jeg ringte Lånekassen med en gang, fordi jeg trodde det var gjort en feil. Da fikk jeg beskjed om at inntektsgrensen er blitt senket betydelig, sier Volden.

I november i fjor leste han at behovsprøvingen av grunnstipendet skulle endres.

- Men jeg tenkte at når både mamma og pappa går på Nav, burde det ikke være noe vanskelig. Derfor tenkte jeg ikke mer på det, sier Volden.

Sørensen i Lånekassen understreker at alle elever som har mottatt grunnstipend tidligere skal ha fått en e-post med informasjon om at de nye endringene ville medføre at langt færre vil få grunnstipend dette skoleåret.

- Lærestedene har fått også informasjon gjennom møter og e-post, og vi har hatt fyldig informasjon på nettet i lang tid. Her kan eleven også selv beregne stipendet sitt gjennom støttekalkulatoren vår, sier Sørensen.

Rett over grensen

Når Lånekassen skal vurdere inntekten til forsørgerne, ser de på inntekten for to år tilbake i tid. I år blir derfor inntektsåret 2013 vurdert.

Foreldrene til Volden tjente rundt 300 000 kroner til sammen før skatt i 2013. I tillegg hadde de om lag 40 000 i leieinntekter. Dermed havnet Volden like over grensen for rett på 1006 kroner per måned i grunnstipend.

For å få maksimalt grunnstipend, 3020 kroner per måned, måtte foreldrene til Volden tjent mindre enn 235 100 kroner sammenlagt.

«Strider mot fritt valg»

Volden mener Lånekassen har satt inntektsgrensene for lavt.

- Det er rart at dette kan skje i Norge, hvor vi snakker om gratis skolegang og skole til alle. Dette strider også mot fritt skolevalg, sier Volden.

Sørensen i Lånekassen viser til at formålet med endringene er å styrke utdanningsmulighetene.

- Ordningen som nå er vedtatt skal nettopp styrke muligheten til å ta videregående opplæring, også når familien har svak økonomi, gjennom økte stipendbeløp. Ut over det, må vi henvise til Kunnskapsdepartementet, som fastsetter reglene for utdanningsstøtte fra Lånekassen, sier hun.

Ifølge lanekassen.no er grunnstipendet «ment å være et bidrag til å dekke levekostnader for elever fra familier med svak økonomi.»

- Bakgrunnen for at vilkårene nå er endret, er at det tidligere var svært mange elever som fikk grunnstipendet, flere enn de man kan regne med kommer fra familier med svak økonomi. Nytt i år er også at begge forsørgernes økonomi skal legges til grunn, selv om de ikke bor sammen, forteller Sørensen i Lånekassen.

Hadde regnet med 20 000 kroner

Volden hadde regnet med å få om lag 20 000 kroner i tillegg til bostøtten. Nå tror ikke Volden at han har råd til å fullføre utdanningen i Trondheim dette skoleåret.

- Det første året hadde jeg tre deltidsjobber samtidig. Det andre året ville jeg heller ta det litt rolig, og hadde kun en jobb, sier Volden, som også er aktiv i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF).

Nå har han sagt opp boligen i Trondheim, og vurderer å jobbe ett år for å spare penger til å fullføre utdanningen.

- Jeg har prøvd å søke om lån, for å se om jeg kanskje kan få det til. Ellers må jeg jobbe ett år, og legge av alle pengene til å gå det siste året på videregående, sider Volden.

Underdirektør Solbjørg Sørensen ved avdeling for kommunikasjon og kundedialog i Lånekassen mener endringene vil styrke utdanningstilbudet for de som kommer fra familier med svak økonomi. Foto: Jannecke Sanne Normann, Lånekassen