For å illustrere hvor lønnsomt utdanning kan være, har adressa.no fått eksperthjelp til å sammenlikne gjennomsnittlig lønn for en byggingeniør og en snekker. I grafen øverst i saken ser du at det byggingeniøren må jobbe i ti år for å ta igjen snekkerens inntekt. I løpet av livet tjener byggingeniøren om lag åtte millioner kroner mer enn snekkeren.
Men hvor mye har lønn å si? Vi spurte to unge mennesker innenfor de ulike yrkene.
Yrkesfag var fristende
Eirik Kullbotten har fullført sitt første år som lærling hos Aasen Bygg i Trondheim. Han sier valget om yrkesutdanning kom som følge av interessen for å bygge ting og bruke hendene.
- Pappa er hobbysnekker, så jeg hjalp ham litt på hytta. Han snakket veldig varmt om yrket og sa han gjerne skulle ønsket å bli snekker, sier Kullbotten.
For ham var ikke pengene avgjørende, men en fin bonus.
- Det fristet jo litt å kunne gå to år på skole og begynne å tjene penger og kjøpe bil. Det var en liten ting som bare ga mer lyst, sier bygglærling Eirik Kullbotten.
Han var innom tanken på høyere utdanning, og har lyst til å studere videre ved teknisk fagskole. Derfor tok han et påbyggingsår før han startet læretiden.
- Jeg tenkte å ta litt utdanning videre, men da har jeg fagbrevet å falle tilbake på, sier Kullbotten.
Til tross for at han ønsker å fortsette utdanningen, tror han ikke han kommer til å ende opp med særlig mye studielån i løpet av sine tre år som student.
- Jeg kommer til å studere samtidig som jeg jobber. Det er tilrettelagt, som regel har man tre dager i måneden på skole og jobber resten. Så er det mye jobb på fritiden, sier han.
Han blir inspirert av vitenskap (PLUSS)
Interesse er viktigst
Marte Skibeli studerer bygg- og miljøteknikk ved NTNU og valgte studiet først og fremst på grunn av byen.
- Jeg vet at det er en veldig bra studentby, så jeg lette gjennom alle studiene og kom fram til at bygg var det beste, sier hun.
For Skibeli var valget basert på interessen for matematikk og teknikk, og ikke på økonomi.
- Da tenkte jeg ikke noe på det, og nå tenker jeg at jeg ikke er så bekymret for det studielånet. Man får ganske bra betalt i byggbransjen, sier hun.
Hun har aldri pratet med noen som har vært bekymret for studielånet sitt.
- Siden alle tar opp studielån tror jeg de fleste tar det for gitt at det bare ordner seg, sier hun.
Skibeli har heller ikke vurdert å ta gradert studielån, men jobber i sommerferiene.
- Det er såpass mye jobb med skole. Hvis jeg skulle hatt deltidsjobb ved siden av ville det blitt altfor travelt, sier hun.
Slik får du drømmejobben (PLUSS)
«Velg det som er riktig for deg»
Rådgiver Rune Pedersen og forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener det aller viktigste er å velge det du interesserer seg for. Utdanning er ikke et krav for å få en god jobb man trives i.
- Det går tretten på dusinet av mastergradsstudenter fra BI. Det er ikke noen vits i å kaste bort fire år på en master i økonomi fordi mor og far vil at du skal ta høyere utdanning. Hvis du velger den veien som er riktig for deg, så går det bra, sier Pedersen.
Selv om du taper arbeidsinntekt, pensjonsopptjening og tar opp studielån, mener Sandmæl at du sannsynligvis vil tjene på å ta utdanning.
- Men det er viktig å fullføre studiene, hvis ikke kan det bli et tapsprosjekt. Du vil tape skolepenger, samt at 40 prosent av studielånet ditt ikke omgjøres til stipend, sier hun.
Sandmæl tror mange som dropper ut av studiene, ikke har tenkt nøye nok gjennom hva de interesserer seg for.
- Noen følger strømmen, mens andre hører på råd fra andre. Ved valg av utdannelse tror jeg at det er viktig å tenke over hva som interesserer deg, ikke hva du kan og ikke kan, utdanning er tross alt til for å lære, sier hun.
Denne statusen ga Kristine (22) fra Trondheim fire jobbintervjuer
«Ikke glem pensjon»
Pedersen forteller at mange ofte glemmer å spare til pensjonstiden.
- Jeg har opplevd kunder som har fått seg et dypt og inderlig sjokk da de skulle gå over til pensjon. I realiteten har inntekten deres blitt halvert fra én dag til en annen, sier han.
Pedersen påpeker at det ofte er forskjell på hvor lenge de ulike yrkene greier og ønsker å stå i jobb. Han sier det også er en forskjell på hva slags inntekt du har hatt før du pensjonerer deg.
- Hvis du har en inntekt på 800.000 kroner i året har du gjerne en helt annen livsstil enn den med gjennomsnittslønn. Man kjøper dyrere hus, biler og så videre. Konsekvensene ved å gå ned i inntekt er mye større.
Sandmæl anbefaler også studentene til å jobbe i tillegg til skolen.
- Jobb ved siden av studiene er både nødvendig, lærerikt og viktig for både å forberede seg til arbeidslivet og for å sanke pensjonsopptjening.
Mannlige studenter jukser klart mest