- Den romantiske forestillingen om mødre med mye tid er ikke alltid ensbetydende med barnas beste.
Endret: 10.09.2008 kl. 09:00
Det sier forsker og sosiolog Brita Bungum ved SINTEF Teknologi og samfunn, gruppen for skole og utdanningsforskning til forskning.no.
Bungum har i flere år forsket på følgene av kontantstøtten. I sin doktoravhandling «Barndommens tids og foreldres arbeidsliv» er konklusjonen at kontantstøtten er i utakt med det hun kaller barneorientert velferdspolitikk.
- I debatten om kontantstøtten har mors tid med barnet vært holdt fram som det mest barnevennlige. Det ble fokusert mye på bildet av den dårlige moren som alltid hadde det travelt. Men den romantiske forestillingen om mødre med mye tid er ikke alltid ensbetydende med barnas beste, sier Bungum til forskning.no.
LES OGSÅ: Færre mottar kontantstøtte
Barnas fremtid
Sammenhengen mellom mødrenes muligheter på arbeidsmarkedet og de fremtidsmuligheter barna får er sterk.
- Kontantstøtten motiverer kvinner med svak tilknytning til arbeidslivet fra før til å holde seg unna jobb. Men vi ser at en svak yrkestilknytning kan være med på å gjøre foreldre til mindre kompetente veivisere når barna skal ut i storsamfunnet, sier Bungum til nettstedet.
Forskeren viser også til flere store undersøkelser i Storbritannia som viser at barn med yrkesaktive foreldre klarer seg best i skolen og i storsamfunnet. Hun peker på at dette også er et klassespørsmål, men at det derfor er viktig med en velferdspolitikk som visker ut disse forskjellene.
Fedre velger ikke kontantstøtte
Bungum har i doktoravhandlingen satt barnet i fokus.
- Kontantstøtten ble presentert som ei ordning som skulle gi barna mer tid med foreldrene. Jeg har sett på hvem det var barna fikk tid med. Og det er ingen tvil om at det er mødre som velger kontantstøtte, ikke fedre. Ordningen legitimerer forestillingen om at barnets tid med mor er det viktigste. Kontantstøtten passer som hånd i hanske til en ordning der far arbeider for fullt, mens mor jobber deltids, skriver hun ifølge forskning.no i avhandlingen.
Forskeren mener fedrene sitter med nøkkelen til å gi barna mer tid til sine foreldre. Hun påpeker at det fins veldig få eksempler på at fedre har valgt kontantstøtte.
Hun mener også at det har blitt lettere å argumentere for å avvikle kontantstøtte-ordningen med bedre tilgang på barnehageplasser og at dette er grunnleggende i en barneorientert velferdspolitikk.
Diskuter denne saken
Innsendt av Mor, 10.09.2008 15:42:47
Folk må få velge selv. Klart noen av barna som ikke går i barnehage hadde hatt bedre av å gå i en, men det gjelder ikke alle. Man kan ikke skjære alle over en kam.
Innsendt av ameja, 10.09.2008 15:01:43
Dette har vi visst lenge. Mor er ikke den beste til å oppdra barn. Mor ser på barna som sin eiendom, og ødelegger i generasjon etter generasjon ti-tusener på ti-tusener av barn. Det har historien vist oss!
Innsendt av annamae, 10.09.2008 21:51:06
Kjære Ameja. Jeg er helt uenig i dine uttalelser om mors evne til å oppdra barn. Se på utviklingen siden mor begynte i arbeid og historien før den tid. Det er mange som klager på dagens barn, men jeg tror vi skal klage på oss selv. Hverken foreldre eller skole har kvalitativt tid til barn lenger. Barn må lære av barn i dagens samfunn.
Innsendt av posse, 10.09.2008 15:31:22
Høres merkelig ut.Kan du gi en bedre forklaring på hva du mener med innlegget ditt?
Innsendt av i sk, 10.09.2008 15:47:00
Ironi er en vanskelig øvelse
Innsendt av posse, 10.09.2008 16:35:46
Ja noe må det være med innlegget.Men enkelte har snev av den innstillingen der vet du.
Innsendt av Janne, 10.09.2008 10:22:51
Skulle tro at en Dr. klarte finne en tittel på sin avhandling som gir mening, det gjør ikke denne: "Barndommens tids og foreldres arbeidsliv". Hallo?!?
Innsendt av Leser nøye, 10.09.2008 16:19:57
Ta bort en -s, så blir det ikke så vanskelig.
Innsendt av SV'er h., 10.09.2008 09:19:53
Flott med "bevis" på det vi har trodd lenge. Fjern støtten og bruk den på studenter som får barn til mer penger etter fødsel. Dette er også Kristin Halvorsen sitt forslag.
