Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Nyheter / Trondheim

Bryter seg inn i fremtidens krypteringsmetode

  •   JONAS ALSAKER VIKAN

NTNU-forsker Vadim Makarov:

Bryter seg inn i fremtidens krypteringsmetode

Fra et laboratorium på Gløshaugen bryter Vadim Makarov seg inn i fremtidens kommunikasjonskryptering.
(Foto: KIM NYGÅRD)

Foto: KIM NYGÅRD

- Den fløy over kanten

De er hekta på små biler og stor fart. Flere ganger i uka møtes de på Heggstadmyra der banen ligger.

- Bare et spørsmål om når vi får VM

Rita Ottervik tror på ski-VM til Trondheim.

Husokkupanter benekter at de brøt seg inn

Fire-fem ungdommer tok seg inn i tomt hus på Lade.

Inge Andersen: - Nå må vi dra til Kina eller Kashakstan i 2022

Inge Andersen mottok nyheten under en konferanse i Trondheim.

Mann falt tre meter på Bakklandet

Mannen sendt til St. Olavs Hospital.

Mann falt tre meter på Bakklandet

Politi og ambulanse er på stedet.

Imøtekommer protester til den nye Sluppen bru

I løpet av 2016 skal arbeidene med den nye Sluppen bru starte. Men beboere på Selsbakk frykter mye støy hvis ikke påkjøringsrampen flyttes lenger sør.

Tatt for innbrudd i tomt bygg

Flere ungdommer anholdt.

- Setter liv og helse på spill

Vinneren av Studentenes fredspris 2015 er offentliggjort.

Snart kommer julebrusen

Produksjonen av E.C Dahls julebrus er godt i gang.

Fremtidens krypteringsmetoder testes ved NTNU
Vadim Makarov og fire andre forskere ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon arbeider for å påvise sikkerhetshull i slike systemer. Norsk forskningsråd støtter prosjektet med åtte millioner kroner over fire år. Kvantekryptografi bruker kvante-mekanikk til å garantere sikker kommunikasjon mellom to parter. Partene genererer en krypteringsnøkkel, som kun er kjent for dem, og bruker den til å kryptere og dekryptere informasjonen. Fordelen med kvantekryptografi er at de kommuniserende partene kan oppdage tilstedeværelsen til en eventuell tredjepart, som søker tilgang på informasjonen. Selve forsøket på å avlese informasjonen til et system som bruker kvantekryptografi påvirker systemet og kan dermed avsløres. I motsetning til klassiske krypteringssytemer er dermed oppdagelsen av avlytting av kvantekryptografi garantert av de fysiske lovene ved at det ikke er mulig å avlese kvantedata uten å endre det. Kild er: Vadim Makarov og Wikipedia
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

- Kvantumkryptografi anvendes der hvor hemmeligheter er dyre, sier post-doktor Vadim Makarov (34) til adressa.no.

Tredje oktober åpnet det vitenskapelige tidsskriftet New Scientist en artikkel med å slå fast at «kvantekryptografi skal være upenetrerbart».

Teoretisk umulighet

Systemet brukes i dag primært av banker, offentlige myndigheter og det militære. Det krypterer og beskytter sensitive data mot innsyn - eller avlesning - fra utenforstående.

- Det er fremtiden i sikker kommunikasjon, sier Makarov.

Kvantekryptografi fungerer slik at dersom man leser av dataene så påvirkes de slik at inntredenen blir oppdaget. Vår forskning påviste altså en svakhet hvor man ikke ble oppdaget, sier han.

Fjerde, eller femte sikkerhetshull

- Ifølge den akademiske teorien om kvantekryptografi skal det ikke kunne eksistere smutthull, sier Makarov.

Ved å bruke en laser på mottakeren av informasjonen som blir sendt kan Makarov «lure» utstyret ved å simulere mottakeren og avlese dataene.

- Dermed er det ikke mulig å oppdage «lyttingen», sier han.

Oppdagelsen av smutthullet, som ble slått stort opp av utenlandske vitenskaplige tidsskrifter er Makarovs fjerde, eller femte. Makarov, som opprinnelig er russisk, har vært i Norge og tilknyttet NTNU siden 1997. Fra tredje etasje i elektrobygget på Gløshaugen i Trondheim leter han etter svakheter og finner smutthull med offentlig støtte og velsignelse.

- Vi er fem personer som har fått et fireårig legat fra Norsk Forskningsråd på åtte millioner kroner for å teste systemet, og finne angrep som lurer det. Når forskningen påviser svakheter kan de plugges, sier han.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus