Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Nyheter / Trondheim

Bryter seg inn i fremtidens krypteringsmetode

  •   JONAS ALSAKER VIKAN

NTNU-forsker Vadim Makarov:

Bryter seg inn i fremtidens krypteringsmetode

Fra et laboratorium på Gløshaugen bryter Vadim Makarov seg inn i fremtidens kommunikasjonskryptering.
(Foto: KIM NYGÅRD)

Foto: KIM NYGÅRD

Dette leses nå:

Elever laget hundrevis av islykter

Kulda ga julestemning i skolegården

- De tar med ungene hit

På Heimdal har familien Jakobsen pyntet huset utvendig til jul.

Fikk jobb i julegave

I en tøff offshorebransje danket mastergradsstudent Camilla Erstad (25), ut flere hundre erfarne ingeniører, og fikk fast jobb.

124 mill. til renere havn

Miljødirektoratet bidrar med 124 millioner kroner til oppryddingen av forurenset sjøbunn i Trondheim havn.

Sjokkert over at togene ikke stopper på Selsbakk stasjon

- Det nye togtilbudet har bare skapt støy og ulemper, sier Jostein Haug Netland.

Vraket sin egen bil da han kjørte i fylla

Stoppet med høy promille i Trondheim.

Blogginnlegget hans om bokstavpynt herjer på sosiale medier:

Over 100 000 har lest Oddgeirs «bokstavpynt-hest»

- Jeg traff en nerve, sier Oddgeir Hepsø, bedre kjent som «Ingenting Odd».

11 trøndere i New York:

Millionene fosset inn for Bjørn (42)

... og ut igjen. Bjørn fra Trondheim måtte sparke hele USA-ledelsen i mobilselskapet sitt.

Her legger de asfalt i -12 grader

Forlengelsen av Sentervegen tar form.

Fremtidens krypteringsmetoder testes ved NTNU
Vadim Makarov og fire andre forskere ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon arbeider for å påvise sikkerhetshull i slike systemer. Norsk forskningsråd støtter prosjektet med åtte millioner kroner over fire år. Kvantekryptografi bruker kvante-mekanikk til å garantere sikker kommunikasjon mellom to parter. Partene genererer en krypteringsnøkkel, som kun er kjent for dem, og bruker den til å kryptere og dekryptere informasjonen. Fordelen med kvantekryptografi er at de kommuniserende partene kan oppdage tilstedeværelsen til en eventuell tredjepart, som søker tilgang på informasjonen. Selve forsøket på å avlese informasjonen til et system som bruker kvantekryptografi påvirker systemet og kan dermed avsløres. I motsetning til klassiske krypteringssytemer er dermed oppdagelsen av avlytting av kvantekryptografi garantert av de fysiske lovene ved at det ikke er mulig å avlese kvantedata uten å endre det. Kild er: Vadim Makarov og Wikipedia
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

- Kvantumkryptografi anvendes der hvor hemmeligheter er dyre, sier post-doktor Vadim Makarov (34) til adressa.no.

Tredje oktober åpnet det vitenskapelige tidsskriftet New Scientist en artikkel med å slå fast at «kvantekryptografi skal være upenetrerbart».

Teoretisk umulighet

Systemet brukes i dag primært av banker, offentlige myndigheter og det militære. Det krypterer og beskytter sensitive data mot innsyn - eller avlesning - fra utenforstående.

- Det er fremtiden i sikker kommunikasjon, sier Makarov.

Kvantekryptografi fungerer slik at dersom man leser av dataene så påvirkes de slik at inntredenen blir oppdaget. Vår forskning påviste altså en svakhet hvor man ikke ble oppdaget, sier han.

Fjerde, eller femte sikkerhetshull

- Ifølge den akademiske teorien om kvantekryptografi skal det ikke kunne eksistere smutthull, sier Makarov.

Ved å bruke en laser på mottakeren av informasjonen som blir sendt kan Makarov «lure» utstyret ved å simulere mottakeren og avlese dataene.

- Dermed er det ikke mulig å oppdage «lyttingen», sier han.

Oppdagelsen av smutthullet, som ble slått stort opp av utenlandske vitenskaplige tidsskrifter er Makarovs fjerde, eller femte. Makarov, som opprinnelig er russisk, har vært i Norge og tilknyttet NTNU siden 1997. Fra tredje etasje i elektrobygget på Gløshaugen i Trondheim leter han etter svakheter og finner smutthull med offentlig støtte og velsignelse.

- Vi er fem personer som har fått et fireårig legat fra Norsk Forskningsråd på åtte millioner kroner for å teste systemet, og finne angrep som lurer det. Når forskningen påviser svakheter kan de plugges, sier han.

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus