Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Nyheter / Trondheim

Bryter seg inn i fremtidens krypteringsmetode

  •   JONAS ALSAKER VIKAN

NTNU-forsker Vadim Makarov:

Bryter seg inn i fremtidens krypteringsmetode

Fra et laboratorium på Gløshaugen bryter Vadim Makarov seg inn i fremtidens kommunikasjonskryptering.
(Foto: KIM NYGÅRD)

Foto: KIM NYGÅRD

Leses nå:

Her kommer de inn for å stjele gullklokken

På denne overvåkningsvideoen ser vi tyvene komme inn i butikken. Da de forlot butikken samlet, var en gullklokke borte.

Roy Åge fikk pollenallergi da han var i 20-årene

Klimaendringer og forurensning er skyld i at stadig flere voksne blir allergisk mot pollen.

Se hundegalskapen på nært hold

Nesten 20 000 hunder. 68 land. 184 hundedommere. Verdensutstilling er ingen spøk.

Tyv gikk fra butikk til butikk

En butikktyv er satt i drukkenskapsarresten etter å ha forsynt seg med varer fra flere butikker i Trondheim sentrum.

Nå får du vite hvorfor bussen er forsinket

AtB utvikler sanntidssystemet, og setter opp flere nye skjermer.

Dette kan ferie bety for formen

Det er ferietid, og det kan være fristende å legge seg i solsenga og bli der hele ferien. Forskere vet hva det betyr for formen din.

Anker ikke Vibeche-dommen

Dermed må den drapsdømte 49-åringen sone dommen på 13 års fengsel.

#elsykkelpatruljen

Kor ska vi dra?

Skal Adresseavisens elsykkelpatrulje dra til Hitra, Fosen, Røros, Namdalen eller Innherred? Det er det du som bestemmer.

Geir Ove fant femdobbel lykke

Trondheimsmannen slo odds på 1:20000 da han fant en femkløver.

Fremtidens krypteringsmetoder testes ved NTNU
Vadim Makarov og fire andre forskere ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon arbeider for å påvise sikkerhetshull i slike systemer. Norsk forskningsråd støtter prosjektet med åtte millioner kroner over fire år. Kvantekryptografi bruker kvante-mekanikk til å garantere sikker kommunikasjon mellom to parter. Partene genererer en krypteringsnøkkel, som kun er kjent for dem, og bruker den til å kryptere og dekryptere informasjonen. Fordelen med kvantekryptografi er at de kommuniserende partene kan oppdage tilstedeværelsen til en eventuell tredjepart, som søker tilgang på informasjonen. Selve forsøket på å avlese informasjonen til et system som bruker kvantekryptografi påvirker systemet og kan dermed avsløres. I motsetning til klassiske krypteringssytemer er dermed oppdagelsen av avlytting av kvantekryptografi garantert av de fysiske lovene ved at det ikke er mulig å avlese kvantedata uten å endre det. Kild er: Vadim Makarov og Wikipedia
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

- Kvantumkryptografi anvendes der hvor hemmeligheter er dyre, sier post-doktor Vadim Makarov (34) til adressa.no.

Tredje oktober åpnet det vitenskapelige tidsskriftet New Scientist en artikkel med å slå fast at «kvantekryptografi skal være upenetrerbart».

Teoretisk umulighet

Systemet brukes i dag primært av banker, offentlige myndigheter og det militære. Det krypterer og beskytter sensitive data mot innsyn - eller avlesning - fra utenforstående.

- Det er fremtiden i sikker kommunikasjon, sier Makarov.

Kvantekryptografi fungerer slik at dersom man leser av dataene så påvirkes de slik at inntredenen blir oppdaget. Vår forskning påviste altså en svakhet hvor man ikke ble oppdaget, sier han.

Fjerde, eller femte sikkerhetshull

- Ifølge den akademiske teorien om kvantekryptografi skal det ikke kunne eksistere smutthull, sier Makarov.

Ved å bruke en laser på mottakeren av informasjonen som blir sendt kan Makarov «lure» utstyret ved å simulere mottakeren og avlese dataene.

- Dermed er det ikke mulig å oppdage «lyttingen», sier han.

Oppdagelsen av smutthullet, som ble slått stort opp av utenlandske vitenskaplige tidsskrifter er Makarovs fjerde, eller femte. Makarov, som opprinnelig er russisk, har vært i Norge og tilknyttet NTNU siden 1997. Fra tredje etasje i elektrobygget på Gløshaugen i Trondheim leter han etter svakheter og finner smutthull med offentlig støtte og velsignelse.

- Vi er fem personer som har fått et fireårig legat fra Norsk Forskningsråd på åtte millioner kroner for å teste systemet, og finne angrep som lurer det. Når forskningen påviser svakheter kan de plugges, sier han.

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus