Gå til mobilutgaven
forsiden / Nyheter / Trondheim

Bryter seg inn i fremtidens krypteringsmetode

  •   JONAS ALSAKER VIKAN

NTNU-forsker Vadim Makarov:

Bryter seg inn i fremtidens krypteringsmetode

Fra et laboratorium på Gløshaugen bryter Vadim Makarov seg inn i fremtidens kommunikasjonskryptering.
(Foto: KIM NYGÅRD)

Foto: KIM NYGÅRD

Leses nå:

Dette er de beste bildene fra april

Se de ti beste blinkskuddene fra Adresseavisens fotografer i april.

Innbruddsraid på tre skoler i Trondheim

Politiet sikrer spor fra Huseby, Kolstad og Byåsen skoler.

- En kamp på liv og død rett utenfor stuedøra

Bård Sverre Solem filmet da gråhegren forsynte seg av matfatet ved Theisendammen.

- Det er så mange fine damer ute, vi måtte ut og se

Mange spradet, noen badet i finværet på himmelfartsdagen. I Nedre Leirfoss-parken grillet de.

Kvinne ble påkjørt da hun «røsket» skilt av bilen

Eldre bilfører dømt etter tilhengerulykke.

Én pågrepet etter slåssing i kiosk på Rosenborg

Politiet vet ikke noe om foranledningen.

Trimma mopeder, manglende bilbelte og mørklagt tilhenger

Sjekk hele lista med feil og mangler som veivesenet fant under sine kontroller på onsdag.

Har stanset flere brudd på helligdagsfreden

Politiet har fått flere henvendelser om støyende arbeid på Kristi Himmelfartsdag.

Midt-Norge i dag:

Vil ha klare svar på regler i rundkjøringer

Her er smått og stort fra Midt-Norge det siste døgnet.

Fremtidens krypteringsmetoder testes ved NTNU
Vadim Makarov og fire andre forskere ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon arbeider for å påvise sikkerhetshull i slike systemer. Norsk forskningsråd støtter prosjektet med åtte millioner kroner over fire år. Kvantekryptografi bruker kvante-mekanikk til å garantere sikker kommunikasjon mellom to parter. Partene genererer en krypteringsnøkkel, som kun er kjent for dem, og bruker den til å kryptere og dekryptere informasjonen. Fordelen med kvantekryptografi er at de kommuniserende partene kan oppdage tilstedeværelsen til en eventuell tredjepart, som søker tilgang på informasjonen. Selve forsøket på å avlese informasjonen til et system som bruker kvantekryptografi påvirker systemet og kan dermed avsløres. I motsetning til klassiske krypteringssytemer er dermed oppdagelsen av avlytting av kvantekryptografi garantert av de fysiske lovene ved at det ikke er mulig å avlese kvantedata uten å endre det. Kild er: Vadim Makarov og Wikipedia
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

- Kvantumkryptografi anvendes der hvor hemmeligheter er dyre, sier post-doktor Vadim Makarov (34) til adressa.no.

Tredje oktober åpnet det vitenskapelige tidsskriftet New Scientist en artikkel med å slå fast at «kvantekryptografi skal være upenetrerbart».

Teoretisk umulighet

Systemet brukes i dag primært av banker, offentlige myndigheter og det militære. Det krypterer og beskytter sensitive data mot innsyn - eller avlesning - fra utenforstående.

- Det er fremtiden i sikker kommunikasjon, sier Makarov.

Kvantekryptografi fungerer slik at dersom man leser av dataene så påvirkes de slik at inntredenen blir oppdaget. Vår forskning påviste altså en svakhet hvor man ikke ble oppdaget, sier han.

Fjerde, eller femte sikkerhetshull

- Ifølge den akademiske teorien om kvantekryptografi skal det ikke kunne eksistere smutthull, sier Makarov.

Ved å bruke en laser på mottakeren av informasjonen som blir sendt kan Makarov «lure» utstyret ved å simulere mottakeren og avlese dataene.

- Dermed er det ikke mulig å oppdage «lyttingen», sier han.

Oppdagelsen av smutthullet, som ble slått stort opp av utenlandske vitenskaplige tidsskrifter er Makarovs fjerde, eller femte. Makarov, som opprinnelig er russisk, har vært i Norge og tilknyttet NTNU siden 1997. Fra tredje etasje i elektrobygget på Gløshaugen i Trondheim leter han etter svakheter og finner smutthull med offentlig støtte og velsignelse.

- Vi er fem personer som har fått et fireårig legat fra Norsk Forskningsråd på åtte millioner kroner for å teste systemet, og finne angrep som lurer det. Når forskningen påviser svakheter kan de plugges, sier han.

Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus