Flere centimeter lange glipper på skinnene kan resultere i avsporinger, og sikkerheten til trikkebroene er ikke godt nok dokumentert. Jernbanetilsynet gir Gråkallbanen frist til 1. mai for å ordne opp.
Endret: 07.01.2009 kl. 15:16
Statens Jernbanetilsynet har påpekt sju avvik fra forskriften og har ført bevis for dem. Tilsynet har gått inspeksjon langs trikkelinja fra St. Olavs gate til holdeplassen i Bergsligata.
Resultatet er en rekke feil og mangler som i hovedsak utfordrer Gråkallbanens egne systemer og kvalitetssikring. Men som verste fall kan ramme sikkerheten til passasjerer og omgivelser.
Ifølge daglig leder Erlend Solem i Gråkallbanen ble alle dokumenter på bygging av broene brent da trikken ble lagt ned i 1988. Han understreker at svakhetene ikke har noe med sikkerheten på trikken å gjøre.
- Det er ingen fare for passsasjerene når vi kjører i 10 km/t over sporvekslerne. Om noe skulle skje er det et driftsproblem, som kan dra med seg stans og forsinkelser, sier Solem.
Interne utfordringer
Før jul fikk kommunen fastslått at oppussinga av trikkelinjene og nødvendig vedlikehold langs banen ville kunne koste opp mot 90 millioner. På bakgrunn av rapporten fra Norconsult gikk Statens jernbanetilsyn inspeksjon den 3. desember.
- Vi har anmerket avvikene, og vist at de ikke følger kravene, sier direktør Erik Ø. Johnsen.
- Veolia plikter å rette de feilene som er påpekt og eventuelle andre sikkerhetsfeil vi ikke har sett. Dessuten må de ordne opp i de bakenforliggende årsakene til at dette skjer. For i tillegg til de tekniske manglene, er det mangler ved styringsystemene, sier tilsynsdirektøren.
Trikkens styringssystem er et regelverk som skal sikre kvaliteten og sikkerheten ved banen.
Krever tiltak i løpet av våren
Trikken har i flere tiår levd på et minimum, og har dermed et solid etterslep av nødvendig vedlikehold og investeringer. Hull i skinnegang og nedslitte sporveksler er kjente problemer, som gjør at trikken holder lav fart på enkelte strekninger.
- Avvikene er ikke av mer alvorlig karakter enn at vi har satt tidsfrister for utbedringer av dem, sier Johnsen.
- På noen områder er det ikke gode nok kriterier, og på andre områder følger de ikke kriteriene godt nok, oppsummerer han.
- Det er sluttbrukeren vi må ha fokus på. Ingen ønsker brokollaps eller avsporinger.
