Endret: 24.09.2009 kl. 15:33
Trolig er det i Norge bevart langt flere middelalderstabbur enn autentiske bensinstasjoner fra midten av 1900-tallet. Folk flest har sett på bensinstasjoner og bilverksteder som hverdagslige og ordinære bygg, derfor har så mange blitt revet eller ombygd til det ugjenkjennelige. I løpet av de siste tiårene har saneringen vært så omfattende at det finnes uhyre få autentiske bensinstasjoner fra bilismens tidlige epoke.
Bilismens pionértid.
Nå kan de siste rester bli tatt vare på. Riksantikvaren ber alle fylkeskommunene i landet om hjelp til å registrere flest mulig at de få byggene som fortsatt står igjen. - Bevisstheten om kulturminner fra nyere tid er ofte mangelfull og det haster med å sikre det som er igjen fra privatbilismens pionertid, skriver riksantikvar Nils Marstein i et brev til fylkeskommunene.
Beklagelig riving
Han viser til et par ferske tilfeller der to bensinstasjoner i funksjonalistisk stil fra 1930-årene ble revet fordi de regionale kulturminne-myndighetene ikke grep inn. - Høyst beklagelig, sier Riksantikvaren, og minner om at fylkeskommunene bør benytte muligheten til innsigelser eller varsle fredning når viktige regionale eller nasjonale kulturminneinteresser står på spill. Riksantikvaren ønsker å få til en samlet oversikt over hva som finnes av bensinstasjoner, rutebilstasjoner, rutebilgarasjer, verksteder og lignende fra tiden før ca 1960.
Ønsker tips
Både i Sør- og Nord-Trøndelag er man i gang med registreringen, men trenger mer tid før en rapport er klar. I mellomtiden er de avhengige av tips og forslag fra publikum. - Det er flott hvis folk melder fra om bygninger og anlegg fra denne tiden, sier antikvar Mette Bye i Sør-Trøndelag fylkeskommune. - Jeg tar meg ofte i ikke å se verdien i mange av de halvmoderne fenomenene vi ser langs veiene. Men plutselig er det forsvunnet og da er det for sent, sier konservator Kolbein Dahle i Nord-Trøndelag.
Knekkes av bilismen
Ivar Stav er en utflyttet trondhjemmer som har engasjert seg for å ta vare på kulturminnene som har med bilismen å gjøre. Han er nå konservator i Østfold fylkeskommune og jobber med kulturvern der. Han har industrihistorie som spesialfelt. - Initiativet til Riksantikvaren er bra, det skulle bare ha kommet før. Verdifulle bygg blir revet eller bygd om før vi rekker å verne. Ofte er det bilismen selv som tar knekken på sin egen historie. Økt trafikk og endrede krav, tvinger fram hyppige forandringer. Stav minner om at flere av de eldre bensinstasjonene og verkstedene ble tegnet av våre fremste arkitekter. For eksempel står Sverre Pedersen bak Turistgarasjen og Anco-bygget i Trondheim. - På samme måte som jernbanearkitektene bidro til å innføre sveitserstilen her i landet, var det bensinstasjon-arkitektene som innførte funksjonalismen, sier Stav.
Mye tapt i Trondheim
I Trondheim har de fleste av de originale by-bensinstasjonene gått tapt. Så sent som for to år siden ble den siste i Midtbyen, Shell-stasjonen i Munkhaugveita bak Vår Frue kirke, lagt ned og funkis-bygningen ble revet. Fortsatt står skallet av en av byens eldste bensinstasjoner igjen i Prinsens gate. Med sitt betongutbygg og søyler er den en typisk funkisstasjon. Tegnet av arkitekt Claus Hjelte og bygd i 1930. En annen kjent bensinstasjon var Turistgarasjen, senere Mobilia Stekhus, nå Rema 1000, ved Lerkendal i Elgeseter gate. Her ble den karakteristiske baldakinen, der en veteranbil i mange år tronet som blikkfang, fjernet da bygningen ble ombygd til Rema-butikk tidlig på 90-tallet. Av nyere bygg som nå kan komme til å bli vernet er Bjarne Wist i Innherredsveien (nå Statoil-stasjon) og Grendal Auto (nå Kjell Okkenhaug) på Blussuvold. Begge er anlegg med tidstypiske bueformete tak.
Gå til seksjonssiden for serien "På ville veier"
