Den drapstiltalte 45-åringen fastholder at han ikke ga noen medikamenter til 18-åringen som ble funnet død av en overdose på soverommet hans.
Endret: 18.06.2009 kl. 13:54
– Jeg har ikke gitt henne morfin. Det fantes heller ikke sprøyte hjemme hos meg, sa tiltalte i retten.
Tiltalt for uaktsomt drap
Påtalemyndigheten har tiltalt 45-åringen for uaktsomt drap, og mener at mannen ga den unge kvinnen en overdose med et morfin-medikament, da hun kom til leiligheten hans en natt i april 2007. Tiltalte nekter straffskyld, og gir nå sin versjon i retten om hva om skjedde i leiligheten hans på Øya.
– Jeg husker det var påske. I 24.00-tiden sovnet jeg på sofaen. Klokken 02.30, merket jeg at noen banket på vinduet mitt. Jeg gikk og åpnet døren, og NN (navnet på den avdøde 18-åringen) kom inn.
Lå over på soverommet
Ifølge 45-åringen gråt 18-åringen og var i dårlig forfatning. Hun hadde vært i krangel med en annen kvinne samme kveld, og hadde fått seg et slag i ansiktet, opplyste han i retten.
– Jeg ba henne to-tre ganger om å dra hjem, men hun ville ikke lytte. Hun bare gråt og gråt, forklarte mannen, og la til:
– Jeg sa, ok: Da kan du gå og legge deg på soverommet mitt. Hun gikk deretter inn og la seg. Jeg la meg på sofaen, hevdet tiltalte.
– Fikk ikke svar
I 11-tiden våknet 45-åringen. Han opplyste i retten at han blant annet satte på kaffe og surfet litt på internett.
– Klokken 13.00 var NN (navnet på advøde) ennå ikke stått opp. Jeg ropte etter henne og banket på døra, men fikk ikke svar. Jeg åpnet da døren, sa 45-åringen.
Han tok på den unge kvinnen, og merket da at kroppen var kald.
– Jeg var ikke i tvil. Hun var død. Jeg fikk panikk og sjokk. Jeg sprang ut i kjøkkenet, sa tiltalte.
– Husket ikke nødnummer
45-åringen er også tiltalt for å ha forlatt den unge kvinnen i hjelpeløs tilstand. Ifølge påtalemyndigheten skal han verken ha ringt etter helsepersonell eller forsøkt livredning på 18-åringen, etter at hun angivelig ble gitt morfinpreparat. Dette nektet han straffskyld for i retten.
Han sa at han ikke husket nødnummeret til ambulansen, og at han derfor måtte ringe en kamerat for å få nummeret.
