Bergittavegen

Bergitta Eliasdatter Vig
Ca. 1831 - 1918

Mange har visst undret seg over hvilken person som er minnet i dette navnet. Var det en storkarsfrue eller kanskje den svenske kvinnelige helgen St. Bergitta som var hedret med et gatenavn?

Bergitta var langt fra noe overklassemenneske. Hun var ei fattig kone som bodde i ei lita stue omtrent der veien går i dag. En sti som gikk forbi huset der Bergitta bodde, ble kalt Bergittastien. Da veien senere skulle døpes, ble navnet hennes festet til den.

Huset var så dårlig at når kulden satte inn som verst, flyttet hun inn i sauerommet og varmet seg hos dyrene sine. I dette huset bodde hun frem til 1914, da var hun ca. 84 år gammel. Hun ble flyttet mot sin vilje, og stua ble revet.

Hennes fulle navn var Bergitta Eliasdatter Vig. Etter opplysninger hun selv ga under folketellingen i 1871, skal hun ha vært født på Støren i 1831. Foreldrene var Elias Olsen Vig, sersjant og senere fengselsbetjent i Trondheim, og Gjertrud Løberg fra Horg.

Bergitta var av samme slekt som den kjente læreren, dikteren og folkeopplysningsmannen Ole Vig fra Stjørdal. Når hun kom til Trondheim, vet man ikke. Men hun vokste opp og ble en skjønnhet, het det seg.

Hun kom til å spille en hovedrolle i en variant av det eldgamle tema «Kongen og jeg»:
Den svensk-norske kongen med prinser besøkte en gang Trøndelag, og Bergitta var en av flere unge piker som ble tatt ut til å varte opp det kongelige følget under taffelet og ballet. Prins Karl, som senere ble unionskonge Karl XV, var visstnok ganske glad i damer. Folkesnakket ville ha det til at det ble arrangert en kontakt mellom Bergitta og prinsen. En stund senere fødte Bergitta tvillinger - en gutt og ei jente.
Gutten fikk navnet Carl Johan og lignet etter hvert den svenske kongesønnen. I sine unge år gikk han under navnet «Prinsen». Han døde i en trafikkulykke. Søsteren var veldig pen, men det ble sagt at hun aldri kunne måle seg med morens skjønnhet.
Bergitta fikk visstnok en livsvarig, men ikke særlig stor pensjon fra det svenske kongehuset.

Rundt år 1860 var Bergitta amme for et av barna til sogneprest Bergh i Levanger. Presteparet døde tidlig og Bergitta holdt kontakten med barna som ble boende hos slektninger i Trondheim.

Bergitta ble gift, men mannen døde under tragiske omstendigheter omkring 1870. To sønner ble født i dette ekteskapet.
Bergitta var en varmhjertet, gavmild og barnekjær dame. Hun ble holdt for en klok gammel kone, og hun var godt likt.