Profilerte stillinger

Læreren mente Ida (18) var lat

Ida Lundemo tok selv initiativet til en utredning etter å ha slitt med tall hele livet. Hun har nå fått bekreftet å ha spesifikke matematikkvansker. Foto: MARIANN DYBDAHL

Nå vet hun hvorfor hun aldri fikk dreis på matematikken.

Mobil: 951 98 684
Publisert: 26.10.2009 kl. 11:39
Endret: 26.10.2009 kl. 21:21

Lærerne på barneskolen syntes jeg var veldig lat. Jeg fulgte ikke med i timen, men satt og tegnet.

Ida Lundemo

For to år siden fikk Ida endelig konstatert at hun har dyskalkuli, eller spesifikke matematikkvansker.

– Det var en befrielse og en lettelse å få en sånn diagnose. Da fikk jeg endelig et svar på hvorfor jeg sliter sånn med matematikken, og jeg fikk papirer på at det er en grunn til det, sier Ida.

Lite kjent

Nå stiller Ida fra Trondheim opp i filmen «Når tall blir tull» laget av Sørlandet kompetansesenter. Hensikten med filmen er å spre kunnskap og informasjon om hvordan matematikkvansker påvirker hverdagen. For Idas del innebærer det at hun ofte kan ta feil av klokka, hun bruker veldig lang tid på å forstå en busstabell, og har problemer med å skjønne hva 350 gram er når hun skal bake.

– Det har vært mye fokus på dysleksi, men vi ser at det å leve med dyskalkuli kan gi like store utfordringer i hverdagen. Det kan være pinlig å være voksen og ikke kunne klokka, eller slite med økonomien fordi en har matematikkvansker. Vi ønsket å lage en film hvor vi tar del i erfaringsbasert kunnskap, og hvor vi viser at det går an å få hjelp og komme seg videre, sier Sveinung Wiig Andersen, produsent ved Sørlandet kompetansesenter.

Han mener at dyskalkuli er lite kjent, og at matematikkvansker ofte blir bagatellisert i skolen.

– Mange har nok blitt møtt med at de må skjerpe seg og stå på, påpeker Wiig Andersen.

Irritert

Ida føler at hun aldri har opplevd noen forståelse fra skolen for sine matematikkproblemer.

– Lærerne på barneskolen syntes jeg var veldig lat. Jeg fulgte ikke med i timen, men satt og tegnet. Jeg skjønte jo ingen ting av det som foregikk. Foreldrene mine forstod ikke hvorfor jeg hadde så store problemer i matte. Jeg var jo så gira i andre fag, og fikk gode resultater der, sier Ida som fikk større og større problemer jo lenger opp i klassene hun kom.

– Jeg har aldri hatt lyst til å holde på med matte. Jeg ble alltid så irritert, for jeg skjønte det ikke. Jeg fikk jo ikke til gangetabellen en gang, forteller hun.

Problemene ble størst da hun kom i ungdomsskolen. Da hun gikk ut av tiende, fikk hun bestått i matte, men det forklarte læreren med at det var fordi han syntes synd på henne. Men matteeksamen strøk hun på.

– Det gir ikke noen god følelse å få bestått fordi noen synes synd på meg. Hadde jeg fått hjelp, kunne jeg gjort meg fortjent til en bedre karakter, sier hun.

Sviktet

Det var hun selv som tok initiativet til å få en utredning i forhold til sine matteproblemer. Da hadde hun startet i videregående, og skjønte at hun hadde liten sjanse til å komme i mål med matematikken. Etter at hun fikk slått fast at hun hadde spesifikke matteproblemer, fikk hun ekstralærer i matte.

– Men han visste ikke hva dyskalkuli var. Det synes jeg var skremmende, sier Ida.

Da hun i vår avsluttet tre år i videregående, fikk hun et vitnemål med stryk i matematikk. Men med papirer på at hun har matteproblemer, kom hun likevel inn på Norges kreative fagskole. Nå er planen å bli grafisk designer.

– Det som er synd, er at mattekarakteren skal bety så mye. Jeg ville hatt store problemer med å komme meg inn på universitet og høyskole, fordi jeg mangler mattekarakter fra videregående, påpeker Ida.

Nå håper hun at filmen «Når tall blir tull» vil bidra til å øke kunnskapen i skolen om dyskalkuli. Ida er sikker på at flere kan få hjelp, hvis problemene blir avdekket tidlig.

– Jeg føler meg litt sviktet. Skolesystemet skal være der for elevene, og bidra til at vi blir gode samfunnsborgere. Men når skolen ikke klarer å hjelpe meg med matteproblemene, kan det føre til at jeg ikke kan gjøre min samfunnsplikt. Jeg kan få problemer med å skaffe meg en jobb, fordi arbeidsgivere gjerne krever mattekompetanse, påpeker Ida.

Diskuter denne saken

Innsendt av Takknemlig far, 27.10.2009 17:24:52

Reaksjonene på artikkelen viser at dyskalkuli er et problem for mange. Noen sliter med problemet, mens andre sliter med å forstå problemet og atter andre sliter med å gi noen skylden for problemet mens den siste rest forsøker å bortforklare problemet. Vi andre sitter igjen med ny informasjon: Dyskalkuli har jeg ikke hørt om før og jeg vet nå hva jeg skal gjøre dersom mine egne barn får slike problemer. Det er flott at vi "uvitende" informeres. I et ytelsessamfunn har det store konsekvenser dersom man faller utenfor. Da kan man prøve å fokusere på det man faktisk kan og gjøre det så bra som mulig. Flott av Ida å stå fram og fint at Adresseavisa hadde plass til dette ved siden av fotball og bomring.

Innsendt av ManiacBull, 27.10.2009 16:58:55

Det første matteleksjonen man hører når man begynner på VK1 eller fagskolen av læreren, er at man trenger mattematikken innen IKT! Har jobbet med dataprogrammering i 25 år men har ikke trengt BRØK eller potenser så langt? Hva mangler av kunnskap av læreren spør man seg bare! Kan si i dag at mattelæreren jeg har spør alltid meg først når PC'en hans har full stopp...

Innsendt av tall tull, 27.10.2009 16:09:00

jeg har også alltid slitt med tall... jeg gikk på barneskole i røyrvik (da damene dro) møtte en lærer som ikke kunne fatte hvorfor jeg bare satt og tegnet i timene hans. Jeg lærte ikke klokka, hadde problemer med å lære gangetabellen - men aldri ble tenkt på om det kunne være at jeg hadde vanskelig for å skjønne tall.

Innsendt av hjamlmar, 27.10.2009 12:34:58

Poop.

det er det jeg har å si om denne saken og andres kommentarer

Innsendt av Bry, 27.10.2009 12:18:45

Gutt fra Nord Norge her.

Har samme problematikken som deg, men jeg klarte å få konstatert diagnosen tidlig, allerede på mellomtrinnet. men likevell skulle jeg slite med lærere videre både i ungdomsskolen og videregående som ikke skjønte va dette innebar. Er nå 22 år, å slit voldsomt med både tall å d å forstå f. eks en busstabell.

Fikk også stryk på vitnemål i matte, men med papirer på at jeg har spesifikk mattevansker - Dyskalkuli.

Innsendt av Ida, 27.10.2009 14:05:36

Jeg hadde store problemer med busstabbelen da jeg flyttet til Trondheim, tok et halvår før jeg lærte meg den. Er faktisk ganske heldig med graden av dyskalkuli, for det finnes de som har den så mye verre enn jeg. Er glad for å være ferdig med matematikk på skolen og alt som har med lignende å gjøre, men synes fortsatt det er viktig at Dyskalkuli blir satt litt mer på radaren og ikke minst sørge for at det blir gitt mer ressurser til skolen for å takle slike problemer.

Lykke til videre:)

Mvh Ida.

Innsendt av Trond Tønder, 27.10.2009 00:48:33

Det får da være måte på oppstyr!!! Det går da helt greit ann å velge andre fag dersom en ikke liker mattematik. Noen passer rett og slett bedre til andre fag, som for eksempel språk, samfunnsfag og gymnastikk. Jeg blir så j..forbanna altså!!!!!

Innsendt av Student Larsen, 27.10.2009 09:46:08

Det er jo ikke bare å velge et annet fag en matematikk, hadde man bare kunnet velge de fagene som passer en best ville Norge ha heller spesielle skoler. Grunnen til oppstyr er jo fordi at folk har fått nok. Skal folk med slike vansker bare dyttes ut av skolen bare for et enkelt fag? Merkelig at i 2009 så skal noe slikt som Dyskalkuli være det Dysleksi var på 60-tallet. Disse to burde jo være likestilte. Dessuten så burde studenter med dyskalkuli få hjelpemidler på eksamen og andre prøver på lik linje med de med dysleksi får ha pc og andre hjelpemidler på sine prøver. Synes det er merkelig at vi ikke har kommet lengre!

Innsendt av aesop rocks, 27.10.2009 08:14:02

Det er en ignorant ting å si!

hvor gammel er du egentlig?

På hvilket tidspunkt kunne du velge bort matte i din undervisning?

Selv har jeg hatt en kamp i over 4år om å få denne diagnosen, men den formelle delen av utredningen blir aldri gjort selv om de sa den var i boks.

Jeg har tatt allmennfaglig påbygging og har gjort det bra i alle fag unntatt matte, men pga stryk i matte får jeg ikke studiekompetanse og siden jeg ikke har papirer på dyskalkuli diagnose så kommer jeg ikke inn på universitet.

Dette har gjort alt til et helvete!

Så tusen takk ppt i trondheim!

skulle gjerne skrevet navnet til hun som er ansvarlig, men kan nok ikke strekke strikken dit!

Innsendt av frustrert, 26.10.2009 23:44:44

Jeg har selv noen i familien som har dyskalkuli, og selv trodde jeg ikke på det i begynnelsen.. Rett og slett fordi det er vanskelig å tro at det går an å ha vansker med tall for en som selv ikke har det..

Nå som jeg har sett med egne øyne, samt lært meg litt om hva det går ut på, har jeg også begynt å forstå hvor vanskelig det må være...

Lærere tror ikke på deg, de tror bare du er lat, foreldre og familie tror det samme, fordi man tror det er en unnskyldning for å slippe unna det "kjedelige" skolearbeidet.

En annen del av problemet tror jeg også er at en del elever forsøker å bruke slikt som unnskyldning for å slippe unna, og dermed gjør det vanskeligere for resten å få den hjelpen de trenger.

Den siste delen av problemet mener jeg må være skoleverket. Man er gjerne redd for å påstå at noen har en form for lærevansker, kanskje på grunn av reaksjoner fra foreldrene, eller på grunn av merarbeidet det jo vil føre med seg, men det hadde iallefall vært bedre om man gjorde det lettere å bli testet.

Det er bedre å teste for mange for dyskalkuli/dysleksi, for så å avdekke en ekstra med problemer som får den hjelpen de har krav på, enn det er å prøve å slippe unna.

Et annet poeng er jo at det er for lite penger i skolene til å dekke opp de ekstra kostnadene dette fører med seg.. Dermed skyver skolen problemene unna for å slippe utgiftene.

Jeg har sett at det brukes millioner for å smykke ut skolene med kunst, for eksempel et kunstverk på Ole Vig videregående skole på stjørdal, som kostet flere hundre tusen, og er et fotografi overført på en mengde stålplater med hull (Samme teknologi som fotoer i avisen) For noen kanskje pent å se på, men fullstendig unødvendig bruk av penger som heller kunne gått til å hjelpe noen flere elever med spesielle behov.....

Innsendt av Anne J, 26.10.2009 22:28:05

Norske skoler har for dårlige lærere. På vgs var jeg skikkelig dårlig på skolen. Greide rett å slett ikke å følge med opplegget i timene og det gikk for fort. Jeg skjønte ikke noe. Og spurte læreren om ekstra hjelp da jeg strøk på tentamen i matte. Kom ikke på tale sa læreren....

Da jeg etter vgs begynnte på PRIVAT skole så gikk jeg ut med et snitt på 5 + i alle fag.

Her hadde jeg lærere som så individene istedet for å følge læreplanen slavisk.

Innsendt av Barnum Nielsen, 27.10.2009 02:46:45

...tjener penger på at du står i fag med gode karakterer.

Det er god reklame, så undervisningen blir veldig eksamensorientert. Mange mister forståelse og sammenheng ved å bli instruert så nøye.. Men gode karakterer får de jo, det har de betalt for....

Innsendt av boomer, 27.10.2009 14:29:11

Har gått på både pffentlig og privat videreg. skole selv. Forskjellen er at undervisningsopplegget er noe annerledes ved private skoler, samt at det er mye bedre lærere i mange private skoler enn i de offentlige. Det er riktig at enkelte privatskoler som f.eks "sonans" har eksamensorientert undervisning, men det er også mange som har vanlig undervisning med krav til antall timer pr. fag som i vanlig offentlig skole. Når det gjelder dette med karaktersetting så er det feil at folk får gode karakterer fordi skolen tjener penger på det. Enhver elev i privat skole kan bli trukket ut til eksamen på samme måte som i offentlig skole der sensorer er uavhengige ifht hvilken skole man går på. Det finnes et lovverk som alle skoler må forholde seg til slik at man ikke skal kunne "kjøpe" seg gode karakterer. Når det er sagt så synes jeg det er hårreisende at en lærer kan konkludere med at en elev er lat når eleven sliter i et fag. Det vitner om total ignoranse og fullstendig manglende evner til å kunne jobbe som lærer. Det finne mange eksempler på alternative læringsmetoder der folk som sliter i enkelte fag plutselig får en stigende læring- og mestringskurve. Programmet "skolen" som ble sendt på TV-Norge er jo ett eksempel på dette.

Innsendt av Maria, 27.10.2009 10:53:45

Slik som ved alle skoler, universiteter og høyskoler tjener de på at elevene står, punktum. Hvilke karakterer de har teller ikke inn.

Innsendt av klara olsen, 26.10.2009 22:10:23

huseby skole var ikke flink til og føle opp elevene sine.. når jeg gikk der og vi hadd studenter, fikk jeg konstant hjelp fra ene studenten i mattetimene, men når hun vare borte, var også ekstra hjelp til matte bort. jeg har alltid hatt problemer med matte, men ikke hatt no utredning på det.

Innsendt av optimist, 26.10.2009 20:07:31

Skulle vel hatt hjelp med bokstavene du? Eller mener du at det hjelper å jobbe med matta i dette tilfellet? Og så leser du mer enn det som faktisk står her. Jeg ser i hvert fall ikke at det står noe om sinnslidelse i teksten over...

Innsendt av Barnum Nielsen, 27.10.2009 02:48:46

...på kanten den, du...

Innsendt av Kalle Klown, 26.10.2009 18:46:45

Det første jeg vil si er at naturligvis er lærere en arbeidsgruppe som gjennom vurderingsformer og kartlegginger oppdage at det det er fare for at en elev har dysleksi eller dyskakuli. I Norge er det veldig rar, om dere ikke vet dette fra før så får dere vite det nå, de fleste avdekelser av dette skjer faktisk i ungdomsskolen og det er ungdomsskole her til lands som oftest sender bekymringsmeldinger til PPT.

Det er så PPT, ikke skolen, som skal utrede eleven for å finne ut hvorfor denne eleven ikke klarer å gjøre seg nytte av undervisningen. Her får du ofte høre at ja denne eleven er i gråsonen så dere må løse dette innenfor skolens egen ramme eller eleven er svak men svak nok (lager ikke eleven bråk i tillegg så er det vanskelig med ekstra resurser.

En lærer i Norge har i de fleste skoler et sted mellom 20 og 30 elever i sin undervisningssituasjon som han/hun skal tilpasse oppgaver til. Det fenomenet at tilpasset opplæring skal fjerne behovet for spesial undervising er den størst tabben som har kommet fra stortinget på lang tid. Den er nesten på linje med kunnskapsdepartementet sin egen evaluering av å legge ut prøveeksempler og forberedelse til eksamen på nettet. Men det er en annen sak.

Så til sist, så må man bare si at det er FORELDERENE som har hovedansvaret for opplæringen OG SLIK MÅ DET VÆRE !!!!!

Derfor er det din oppgave som forelder å spørre læreren om hvorfor ditt barn sliter på skolen. Får man til svar at "hun sitter bare å tegner blomster i timene" så må du snakke med henne om det. Er dette sant så må du finne ut hvorfor. Det er veldig ofte en grunn til at elever sitter i timer og tegner blomster etc. Siden du tidligere har klart å få inn holdningen at skole er viktig i din oppdragelse så hopper jeg over det, for det er ganske sentralt. Når du så har fått jenta di til å prøve å følge undervisnigen og det fremdeles ikke er noe fremdrift så må du ovenfor læreren påpeke at ditt barn ikke gjøre seg nytte av undervisningen og du blr KREVE å få vite hvilke tiltak som blir gjort for å tilpasse undervisingen til ditt barn. Er her tilpassingen at hun får lettere pensum etc. bør du som forelder si ifra at du ønsker en sakkynding utredelse fra PPT. Setter ikke skolen i gang dette så må du selv ta turen til PPT. Det å være forelder forplikter folkens, man må også følge opp de som har med sitt barn å gjøre fra Idrettslag til barnehage.

Du blir sikkert ikke den mest populære mannen rundt ett bord på lærerrommet, men på de fire andre er du en helt som faktisk prøver å hjelpe ditt barn.

Mvh

Lærer

Innsendt av Lille My, 27.10.2009 22:48:10

Det er søren klype meg ikke min jobb som forelder å kartlegge hva mine barn bedriver i timene. Det er det dere lærere som hever lønn for! At det er mitt ansvar å følge opp hjemmelekser osv, ja da, men å sørge for at elever som sliter får hjelp og tilrettelagt undervisning er en lærerjobb! Ansvarsfraskrivelse er en god beskrivelse på dine arbeidmetoder, Kalle Klown. Noensinne tenkt over at endel lese/skrivevansker, dyskalkuli osv har en tendes til å gå igjen i familier??? Hvordan hjelpe ungen når du sliter like mye selv?? Noensinne tenkt over det? Tenkte meg det, ja! Heldigvis er det bare far som sliter hos oss, så vi har vært ressurssterke nok til å gå skolen i sømmene og kreve. Hjulpet noe? Nope, men eleven vet at vi gjør hva vi kan for å hjelpe, han vet at noen er på hans parti selv når lærerne svikter.... det er viktig folkens, ta ungene deres på alvor, skolen skal være en ressurs og ha kunnskaper, men det svikter nok oftere enn vi er klar over. Et annet tips, prat med andre foreldre, vær åpne omkring problemene uten å utlevere eleven/sette denne i forlegenhet, fordi det er mye støtte å hente i foreldregruppen om vi tør å snakke om det! Dessuten, PPT er en ressurs, bruk dem aktivt, sørg for å vite hvilken person på PPT som har ansvar på din skole, be om møter med dem. Krever endel av oss foreldre men det er verd det!!!

Innsendt av boomer, 27.10.2009 14:46:27

For det første så må jeg si at du ordlegger deg utrolig dårlig til å være lærer, hvis du er lærer da. For det andre så savner jeg en faglig begrunnelse for at tilpasset læring i skolen ikke er en god ide???? Du må nesten komme med noen veloverveide alternativer når du argumenterer mot et slikt vedtak. For det tredje så er det faktisk slik at lærere har et ansvar når det gjelder elever med lærevansker i enkelte fag. Det å avdekke slike problemer og formidle det videre til foreldre er faktisk en del av jobben. Hvis du som lærer observerer at en elev sitter å tegner blomster i matte-timen og at dette vedvarer over tid så må du jo være komplett idiot hvis du ikke skjønner at her er det noe som ikke stemmer. Da er det din jobb som lærer å ta opp dette med foreldre og bidra til å sørge for å finne løsning på problemet i samarbeid med eleven. foreldre og andre som måtte være. involvert.

Når man er lærer så er det en del av jobben å kunne tilpasse opplæringen ifht til hver enkelt elev. Hvis du ikke er i stand til det så må du rett og slett finne noe annet å gjøre. Du oppnår ingenting ved å ha en negativ holdning til loven om tilpasset opplæring, snarere tvert i mot. Hvordan i all verden skal du som lærer kunne gjøre en tilfredsstillende jobb når du har en negativ holdning ifht til det du driver med? Etter ditt innlegg å dømme så føyer du deg inn i rekken av lærere som burde ta en ekstra selvevaluering ifht om du passer inn i dette yrket. Mye av problemene i Norsk skole ligger nettopp ifht folk som er utdannet lærere men som ikke evner å gjøre jobben slik den skal gjøres.

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Emneord

 

På to hjul over drikkevannskilden

Se den unike sykkelturen over isen på Jonsvatnet. Les mer

Her trekkes illsint syklist etter bil

Kranglet med sjåfør etter nesten å ha blitt påkjørt. Les mer

 

- Ganske begredelig egentlig

Student-TV testet fire av Trondheims studentkantiner. Sjekk hvordan det gikk. Tester studentkantiner

Par brøt seg inn i klesbutikk

Paret fikk kortvarig glede av tyvegodset. Tatt etter få minutter

 

Fikk sparken etter trussel på Facebook

En lærerassistent ved en skole i Lofoten har mistet jobben etter å ha truet en elev på Facebook. Lærerassistent truet elev

 
 

Færre dropper ut av videregående skole

Stavanger (NTB): Antall elever som valgte å droppe ut av skolen etter første år på videregående, falt med 750 i fjor høst sammenlignet med høsten 2010. Les mer

To av tre kjenner trygdesvindlere

Oslo (NTB): To av tre nordmenn sier de kjenner noen som har misbrukt ulike trygdeytelser. Likevel ser mange mindre alvorlig på juks med konkrete ytelser som for eksempel sykmeldingen. Les mer